Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
18 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

synes

verb

Opphav

norrønt sýnast

Betydning og bruk

  1. se ut til (å være)
    Eksempel
    • det synes nokså klart hva utfallet vil bli;
    • det hele synes noe vanskelig;
    • livet synes ofte meningsløst
  2. ha inntrykk av, mene
    Eksempel
    • jeg syn(e)s du ser godt ut;
    • jeg syn(e)s det var rart;
    • ja, hva syn(e)s dere!
    • gjøre som en selv syn(e)s
    • i forbindelsen
      • synes synd på, i;
      • jeg synes jeg ser det – iron: det tror jeg ikke noe på

Faste uttrykk

  • synes om
    like
Artikkelside

synse

verb

Opphav

av synes

Betydning og bruk

uttale (offentlig) hva en mener om en sak en bare har overflatisk kjennskap til
Eksempel
  • vi må ikke bare føle og synse, vi må vite
Artikkelside

på liksom

Betydning og bruk

for syns skyld, for moro;
Se: liksom
Eksempel
  • vi gjorde det bare på liksom
Artikkelside

liksom 2, likesom 2, lissom

adverb

Betydning og bruk

på en måte, nesten, tilsynelatende
Eksempel
  • han skulle liksom være snill;
  • det kom liksom et rødskjær på himmelen før smellet

Faste uttrykk

  • du liksom
    brukt for å uttrykke at en anser noe som usant eller lite sannsynlig
    • helt tilfeldig, du liksom; dette tror jeg var planlagt!
  • på liksom
    for syns skyld, for moro
    • vi gjorde det bare på liksom
Artikkelside

lissom

adverb

Opphav

samme opprinnelse som liksom

Betydning og bruk

Eksempel
  • det spiller lissom ingen rolle

Faste uttrykk

Artikkelside

på lissom

Betydning og bruk

for syns skyld, for moro;
Se: lissom
Artikkelside

ultra-

prefiks

Opphav

latin ‘på den andre siden, utover’

Betydning og bruk

  1. som ligger utenfor menneskelig syns- eller høreevne, i ord som
    Eksempel
    • ultralyd, ultrafiolett
  2. ytterliggående, sterkt, hyper-, i ord som
    Eksempel
    • ultrakonservativ, ultramoderne
Artikkelside

syn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sýn

Betydning og bruk

  1. evne til å se, synssans
    Eksempel
    • svekkes på synet;
    • ha godt syn
  2. det å få øye på
    Eksempel
    • ved synet av noe
    • det å kunne ses, med gammel genitiv etter til:
    • med gammel dativ etter av:
  3. noe som en ser, skue (1
    Eksempel
    • et trist syn;
    • det var et syn jeg aldri vil glemme
    • usedvanlig skue
      • hun var så vakker at det var et syn
    • noe som viser seg for ens indre blikk, visjon
      • store syner åpenbarte seg for henne
  4. Eksempel
    • se syner
  5. Eksempel
    • sola skar i synet;
    • fly i synet på hverandre
  6. Eksempel
    • ha et annet syn på saken

Faste uttrykk

  • for syns skyld
    på skrømt, på liksom
  • komme til syne
    bli synlig, komme innen synsvidde
  • tape av syne
    miste øyekontakt med (noe)
Artikkelside

skinn-

i sammensetning

Opphav

av skinn (2 (2)

Betydning og bruk

i sammensetninger: noe som bare er tilsynelatende, for syns skyld
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

synse

synsa

verb

Opphav

av synast

Tyding og bruk

synast, tykkje, meine noko om noko og seie det offentleg
Artikkelside

på læstsom

Tyding og bruk

for syns skuld;
Sjå: læstsom
Artikkelside

læte

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt læti

Tyding og bruk

  1. det å låte (1);
    lyd, tone;
    skrik
    Døme
    • eg høyrde eit underleg læte frå skogen
  3. lita mengd;
    Døme
    • eit læte mat;
    • det er berre eit lite læte att
  4. noko som berre er gjort for syns skuld;
    falsk framferd;
    fakter, lune
    Døme
    • det er berre læte
Artikkelside

læstsom

adverb

Opphav

av læst

Tyding og bruk

ikkje på alvor;
Døme
  • ho læstsom skreiv

Faste uttrykk

Artikkelside

liksom 2

adverb

Tyding og bruk

på ein måte, nesten, tilsynelatande
Døme
  • han skulle liksom vere snill;
  • det kom liksom eit raudskjær på himmelen før smellet

Faste uttrykk

  • du liksom
    brukt for å uttrykkje at ein trur at noko er usant eller lite sannsynleg
    • vinne cupfinalen, du liksom; det trur eg aldri vil skje!
  • på liksom
    for syns skuld, som leik, på læst
    • dei gjorde det berre på liksom
Artikkelside

på liksom

Tyding og bruk

for syns skuld, som leik, på læst;
Sjå: liksom
Døme
  • dei gjorde det berre på liksom
Artikkelside

på liksom

Tyding og bruk

for syns skuld, som leik, på skøy, på læst;
Sjå: liksom
Artikkelside

ultra-

prefiks

Opphav

latin ‘på den andre sida, utover’

Tyding og bruk

  1. som ligg utanfor menneskeleg syns- eller høyreevne, til dømes i
    Døme
    • ultralyd
  2. ytterleggåande, sterkt, hyper-, til dømes i
    Døme
    • ultraradikal
Artikkelside

syn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt sýn; same opphav som sjon

Tyding og bruk

  1. evne til å sjå;
    Døme
    • ha godt syn;
    • dimmast på synet
  2. det å sjå, få auge på
    Døme
    • ved synet av noko;
    • få syn for segn – få sjå sjølv at noko verkeleg er slik ein har høyrt;
    • for syns skuld – på liksom
  3. noko som ein ser;
    Døme
    • det var eit trist syn;
    • det var eit syn eg seint vil gløyme
  4. Døme
    • få sola midt i synet;
    • sjå beint i synet på ein;
    • seie det beint i synet på ein
  5. Døme
    • ha eit anna syn på saka
  6. høve til å sjå, sikt (2, 1)
    Døme
    • det var godt syn i dag
    • høve i det heile
      • eg ser (meg) ikkje syn med el. på å gjere det
Artikkelside