Avansert søk

134 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

sund 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sund; beslektet med svømme egentlig ‘sted der en kan svømme over’

Betydning og bruk

trangt, smalt farvann
Eksempel
  • det trange sundet mellom øyene;
  • ro en over sundet

sund 2

adjektiv

Opphav

norrønt sundr

Betydning og bruk

  1. som er i stykker
    Eksempel
    • sunde sko, klær
  2. som adverb:
    Eksempel
    • slå noe (i) sund;
    • glasset gikk (i) sund

bru, bro

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt brú

Betydning og bruk

  1. byggverk som lager vei over en hindring, særlig over elv eller sund
    Eksempel
    • brua over elva
  2. Eksempel
    • kapteinen står på brua
  3. kunstig tann festet i egne tenner
    Eksempel
    • sette inn en bru i overkjeven
  4. stilling med ryggsiden ned og kroppen i bue slik at bare hender og fotsåler er i kontakt med underlaget
    Eksempel
    • gå ned i bru;
    • stå i bru

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • bygge bru
    få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter
    • bygge bru over motsetningene i samfunnet

os 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt óss; trolig samme opprinnelse som latin os ‘munn’

Betydning og bruk

  1. sted der en elv renner ut i vann eller sjø;
  2. sted der en elv renner ut av en innsjø
  3. langt smalt sund

partere

verb

Opphav

norrønt partera, gjennom gammelfransk partir ‘dele’, fra latin; av part

Betydning og bruk

dele opp, lemme sund (særlig om slakt)
Eksempel
  • partere et lammelår
  • brukt som adjektiv:
    • fryse ned det parterte kjøttet

passbåt

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk pass ‘sette over (et sund)'

Betydning og bruk

hurtiggående, flatbunnet båt med påhengsmotor for opptil åtte personer

mudre 1

verb

Betydning og bruk

renske (havn, kanal, skipslei) for mudder (1, 1)
Eksempel
  • mudre opp et sund

mold, muld

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mold, opprinnelig ‘det som er malt sund’

Betydning og bruk

mørkfarget, porøs jord av omdannet organisk materiale (blandet med mineralstoffer);
Eksempel
  • rote i molda

Faste uttrykk

  • komme under molda
    bli gravlagt

nor 1

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør svensk nor ‘trangt sund’, beslektet med engelsk narrow ‘trang’

Betydning og bruk

smalt sund;
trang vik

kakke

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. banke eller slå (slik at det høres);
    Eksempel
    • hun kakket på døra;
    • kakke noen i hodet med noe hardt;
    • kakke hull på isen;
    • kakke hull på et egg;
    • kakke til noen
  2. få til å drysse;
    Eksempel
    • kakke sund

Nynorskordboka 97 oppslagsord

sund 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sund; samanheng med symje eigenleg ‘stad der ein sym over’

Tyding og bruk

  1. trongt farvatn som vidar seg ut i begge endane
    Døme
    • byggje bru over det tronge sundet mellom øyane
  2. ferjestad i ei elv

sund 2

adjektiv

Opphav

av sund (3

Tyding og bruk

  1. som har gått i bitar;
    brosten;
    rivna;
    jamfør sund (3
    • eit sundt glas;
    • sunde klede, sko
  2. som adverb:
    • gå sund(t);
    • slå sund(t)

sund 3, sunder

adverb

Opphav

norrønt sundr

Tyding og bruk

i uttrykk

Faste uttrykk

  • i sund
    om ein heilskap: i stykke, ut frå kvarandre

bru

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brú

Tyding og bruk

  1. byggverk som lagar veg over ei hindring, særleg over elvar eller sund
    Døme
    • brua over elva
  2. Døme
    • kapteinen står på brua
  3. kunstig tann som er festa i eigne tenner
    Døme
    • setje inn ei bru i underkjeven
  4. stilling med ryggsida ned og kroppen i boge slik at berre hender og fotsolar kjem ned på underlaget
    Døme
    • gå opp i bru;
    • stå i bru

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • byggje bru
    få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
    • byggje bru mellom generasjonane

breste 2

bresta

verb

Opphav

norrønt bresta ‘få til å breste’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • isen brast under dei;
    • slepelina mellom bilane brast
  2. bli sprengd av noko som veks fram
    Døme
    • sevja stig og knoppar brest
  3. slå feil;
    svikte
    Døme
    • håpet brast
    • brukt som adjektiv:
      • med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
  4. brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon eller liknande
    Døme
    • breste i gråt;
    • breste i å le
  5. bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
    Døme
    • det brast for henne
  6. om auge: brått miste glansen når døden kjem
    Døme
    • auga hans brast
  7. om røyst: brått slutte å bere;
    bli uklår og skurrande
    Døme
    • røysta brast
  8. om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
    Døme
    • «Du er galen!» brast det ut av han
  9. Døme
    • det brest og knett i veggene
  10. om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse;
    oste seg

Faste uttrykk

  • det får bere eller breste
    det får gå som det går

klimaskifte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • klimaskiftet tærte sund isdekket
  2. Døme
    • eit ideologisk klimaskifte;
    • det kulturelle klimaskiftet i etterkrigstida

os 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt óss; truleg same opphav som latin os ‘munn’

Tyding og bruk

  1. stad der ei elv renn ut i vatn eller sjø;
  2. stad der ei elv renn ut av ein innsjø
  3. langt smalt sund

pore 2

pora

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør dansk purre ‘pirke’

Tyding og bruk

  1. pirke sund;
    rote
  2. erte, terge

partere

partera

verb

Opphav

norrønt partera, gjennom gammalfransk partir ‘dele’, frå latin; av part

Tyding og bruk

dele opp, leme sund
Døme
  • ho parterer slaktet sjølv
  • brukt som adjektiv:
    • ein partert hjort

passbåt

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk pass ‘setje over (eit sund)'

Tyding og bruk

snøgg, flatbotna båt med påhengsmotor for opptil åtte personar