Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
134 treff
Bokmålsordboka
37
oppslagsord
sund
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sund
;
beslektet
med
svømme
egentlig
‘sted der en kan svømme over’
Betydning og bruk
trangt, smalt farvann
Eksempel
det trange
sundet
mellom øyene
;
ro en over
sundet
Artikkelside
sund
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sundr
Betydning og bruk
som er i stykker
Eksempel
sunde
sko, klær
som adverb
:
Eksempel
slå noe (i)
sund
;
glasset gikk (i)
sund
Artikkelside
bru
,
bro
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brú
Betydning og bruk
byggverk som lager vei over en hindring, særlig over elv
eller
sund
Eksempel
brua
over elva
som etterledd i ord som
gangbru
hengebru
viltbru
vippebru
kommandobru
Eksempel
kapteinen står på brua
kunstig tann festet i egne tenner
Eksempel
sette inn en bru i overkjeven
stilling med ryggsiden ned og kroppen i bue slik at bare hender og fotsåler er i kontakt med underlaget
Eksempel
gå ned i
bru
;
stå i bru
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alle forbindelser
;
ikke ha retrettmulighet
bygge bru
få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter
bygge bru over motsetningene i samfunnet
Artikkelside
os
2
II
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
óss
;
trolig
samme opprinnelse som
latin
os
‘munn’
Betydning og bruk
sted der en elv renner ut i vann eller sjø
;
elvemunning
sted der en elv renner ut av en innsjø
langt smalt sund
Artikkelside
partere
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
partera
,
gjennom
gammelfransk
partir
‘dele’
,
fra
latin
;
av
part
Betydning og bruk
dele opp, lemme sund (særlig om slakt)
Eksempel
partere et lammelår
brukt som adjektiv:
fryse ned det parterte kjøttet
Artikkelside
passbåt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
pass
‘sette over (et sund)'
Betydning og bruk
hurtiggående, flatbunnet båt med påhengsmotor for opptil åtte personer
Artikkelside
mudre
1
I
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
renske (havn, kanal, skipslei) for
mudder
(
1
I
, 1)
Eksempel
mudre
opp et sund
Artikkelside
mold
,
muld
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mold
, opprinnelig ‘det som er malt sund’
Betydning og bruk
mørkfarget, porøs jord av omdannet organisk materiale (blandet med mineralstoffer)
;
humusjord
,
matjord
Eksempel
rote i
molda
Faste uttrykk
komme under molda
bli gravlagt
Artikkelside
nor
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
svensk
nor
‘trangt sund’, beslektet med
engelsk
narrow
‘trang’
Betydning og bruk
smalt sund
;
trang vik
Artikkelside
kakke
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
banke eller slå (slik at det høres)
;
pikke
(
2
II
, 1)
,
hamre
(1)
Eksempel
hun kakket på døra
;
kakke
noen i hodet med noe hardt
;
kakke
hull på isen
;
kakke
hull på et egg
;
kakke
til noen
få til å drysse
;
smuldre
(2)
Eksempel
kakke sund
Artikkelside
Nynorskordboka
97
oppslagsord
sund
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sund
;
samanheng
med
symje
eigenleg
‘stad der ein sym over’
Tyding og bruk
trongt farvatn som vidar seg ut i begge endane
Døme
byggje bru over det tronge sundet mellom øyane
ferjestad i ei elv
Artikkelside
sund
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
sund
(
3
III)
Tyding og bruk
som har gått i bitar
;
brosten
;
holete
;
rivna
;
jamfør
sund
(
3
III)
eit sundt glas
;
sunde klede, sko
som
adverb
:
gå sund(t)
;
slå sund(t)
Artikkelside
sund
3
III
,
sunder
adverb
Opphav
norrønt
sundr
Tyding og bruk
i
uttrykk
Faste uttrykk
i sund
om ein heilskap: i stykke, ut frå kvarandre
Artikkelside
bru
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brú
Tyding og bruk
byggverk som lagar veg over ei hindring, særleg over elvar
eller
sund
Døme
brua over elva
som etterledd i ord som
gangbru
hengjebru
viltbru
vippebru
kommandobru
Døme
kapteinen står på brua
kunstig tann som er festa i eigne tenner
Døme
setje inn ei bru i underkjeven
stilling med ryggsida ned og kroppen i boge slik at berre hender og fotsolar kjem ned på underlaget
Døme
gå opp i bru
;
stå i bru
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
byggje bru
få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
byggje bru mellom generasjonane
Artikkelside
breste
2
II
bresta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bresta
‘få til å breste’
Tyding og bruk
slitne sund
;
sprekke
(
2
II
, 1)
,
rivne
(
2
II)
Døme
isen brast under dei
;
slepelina mellom bilane brast
bli sprengd av noko som veks fram
Døme
sevja stig og knoppar brest
slå feil
;
svikte
Døme
håpet brast
brukt som
adjektiv
:
med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon
eller liknande
Døme
breste i gråt
;
breste i å le
bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
Døme
det brast for henne
om auge: brått miste glansen når døden kjem
Døme
auga hans brast
om røyst: brått slutte å bere
;
bli uklår og skurrande
Døme
røysta brast
om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
Døme
«Du er galen!» brast det ut av han
knake
(1)
,
smelle
(
2
II
, 2)
Døme
det brest og knett i veggene
om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse
;
oste seg
Faste uttrykk
det får bere eller breste
det får gå som det går
Artikkelside
klimaskifte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
klimaendring
(1)
Døme
klimaskiftet tærte sund isdekket
klimaendring
(2)
Døme
eit ideologisk klimaskifte
;
det kulturelle klimaskiftet i etterkrigstida
Artikkelside
os
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
óss
;
truleg
same opphav som
latin
os
‘munn’
Tyding og bruk
stad der ei elv renn ut i vatn
eller
sjø
;
elvemunning
stad der ei elv renn ut av ein innsjø
langt smalt sund
Artikkelside
pore
2
II
pora
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
jamfør
dansk
purre
‘pirke’
Tyding og bruk
pirke sund
;
rote
erte, terge
Artikkelside
partere
partera
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
partera
,
gjennom
gammalfransk
partir
‘dele’
,
frå
latin
;
av
part
Tyding og bruk
dele opp, leme sund
Døme
ho parterer slaktet sjølv
brukt som adjektiv:
ein partert hjort
Artikkelside
passbåt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
pass
‘setje over (eit sund)'
Tyding og bruk
snøgg, flatbotna båt med påhengsmotor for opptil åtte personar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100