Bokmålsordboka
nor 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et nor | noret | nor | noranorene |
Opphav
jamfør svensk nor ‘trangt sund’, beslektet med engelsk narrow ‘trang’Betydning og bruk
smalt sund;
trang vik