Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

stridighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. trassighet, gjenstridighet
  2. Eksempel
    • få slutt på stridighetene i området

krig

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk krich ‘strev’

Betydning og bruk

  1. stor konflikt med våpenkamper mellom to eller flere stater eller folkegrupper
    Eksempel
    • erklære krig;
    • dra i krigen;
    • det brøt ut krig mellom de to statene;
    • Frankrike lå i krig med England;
    • hele familier ble utslettet under krigen
  2. voldsom konflikt uten bruk av våpenmakt;
    Eksempel
    • naboene lå i full krig med hverandre
  3. sterk konkurranse;
    jamfør priskrig
  4. voldsom innsats mot noe uønsket;
    Eksempel
    • erklære krig mot sult og nød;
    • føre krig mot rotter og mus

Faste uttrykk

  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • kald krig
    spent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen
  • krig på kniven
    hard og uforsonlig kamp

rivning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rive (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • det var rivninger i familien