Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 65 oppslagsord

strev

substantiv inkjekjønn

Opphav

av streve

Tyding og bruk

  1. hardt arbeid;
    Døme
    • etter mange års strev lykkast det;
    • slit og strev;
    • ha eit svare strev med
  2. målmedvite arbeid;
    Døme
    • bakstrev;
    • fridomsstrev;
    • målstrev

streve

streva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. stø (på skrå frå sida)
    Døme
    • setje på ei skorde til å streve imot
  2. arbeide hardt, slite
    Døme
    • dei streva og sleit heile livet;
    • streve lenge med å få bilen i gang
  3. gjere seg umak

Faste uttrykk

  • streve etter
    leggje vinn på å nå

møde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǿða; av mo (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha mykje møde med noko;
    • det kosta mykje møde
  2. Døme
    • vere til møde for nokon
  3. stakkar som er til bry for andre

plunder

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘brukt kjøkentøy, skrap’; jamfør plyndre

Tyding og bruk

ugreie med noko;
bry, strev, kluss
Døme
  • plunder med bilmotoren

Faste uttrykk

  • plunder og heft
    ugreie, problem, hindringar

ork

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt orka ‘arbeid, strev’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det var eit ork å gjere husarbeidet
  2. kraft, energi, uthald
    Døme
    • eg hadde ikkje ork til ein spurt

motstrev

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør strev

Tyding og bruk

innsats for å hindre eller motverke noko;

mas

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mase

Tyding og bruk

  1. langvarig arbeid;
    Døme
    • kav og mas
  2. plagsamt snakk;
    Døme
    • det er eit stadig mas om pengar;
    • for eit mas det er på deg!

honnette ambisjonar

Tyding og bruk

strev etter å kome opp i samfunnet;
æresykje;
Sjå: honnett

honnett

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin honestus ‘heiderleg’ av honor ‘heider, ære’; samanheng med honnør

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • honnette ambisjonar
    strev etter å kome opp i samfunnet;
    æresykje

idealisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; fransk og engelsk

Tyding og bruk

  1. strev etter å verkeleggjere ideal;
    uegoistisk innstilling
    Døme
    • gjere noko av rein idealisme
  2. kunstretning som går ut på å framstille det typiske eller fullkomne eller å gje eit idealisert bilete av røyndomen
  3. i filosofi: lære som ser på ideane som den sanne røyndomen