Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

sti 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stía f

Tyding og bruk

berre i samansetningar: inngjerding
Døme
  • svinesti

sti 2, stig 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stígr; samanheng med stige (2

Tyding og bruk

  1. smal (gang)veg;
    • gangsti;
    • krøtersti;
    • sykkelsti;
    • det går ein sti over fjellet
  2. etter Sal 119,9:

Faste uttrykk

  • halde stien sin rein
    te seg ulasteleg, vere lytelaus

sti 3

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å stie;

stie

stia

verb

Opphav

norrønt stía ‘setje i sti (I)'

Tyding og bruk

gjere det faste dagsarbeidet i fjøset;
gje dyra fôr

oppmerkt

adjektiv

Tyding og bruk

som er merkt, til dømes for at ein skal kunne finne ei retning eller sjå eit område
Døme
  • ein oppmerkt sti;
  • oppmerkte parkeringsplassar

krøtersti, krøterstig, krøttersti, krøtterstig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sti opptrakka av krøter (1)
  2. dårleg veg

løype 1

substantiv hokjønn

Opphav

av løype (4

Tyding og bruk

  1. veg eller sti med tydelege skispor
    Døme
    • gå opp løype;
    • preparerte løyper;
    • rope ‘løype’ for å be om fri bane i skisporet
  2. oppmerkt veg for terrengløp
    Døme
    • ei krevjande løype
  3. bratt stad der ein renner tømmer nedover
  4. i overført tyding: forløp, prosess, utvikling
    Døme
    • desse prosjekta ligg først i løypa

natursti, naturstig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sti som går gjennom eit naturområde
  2. tilrettelagd løype i område med naturfenomen som er verd å sjå

kløvsti, kløvstig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sti som er farande med kløvdyr

kleiv

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kleif; samanheng med klive

Tyding og bruk

bratt bakke, bergrygg med veg eller sti over