Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

statistikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk og, tysk opphavleg ‘statslære’ av; latin status ‘tilstand’

Tyding og bruk

  1. talmateriale som kastar lys over eit mengdtilhøve, og som er innsamla, tilrettelagt og ordna etter vitskaplege metodar
    Døme
    • handelsstatistikk;
    • kriminalstatistikk;
    • ulykkesstatistikk;
    • toppe statistikken;
    • føre statistikk over noko
  2. lære, vitskap som gjeld innsamling, tilrettelegging og ordning av talmateriale som kastar lys over mengdtilhøve
    Døme
    • sannsynsrekning er ei grein av statistikken

prosentil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i statistikk: grenseverdi mellom to intervall i ei datamengd som er delt i hundre og ordna i stigande rekkjefølgje;
Døme
  • den femtiande prosentilen er den same som medianen

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

  1. lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
    Døme
    • skrive brev;
    • skrive namnet sitt;
    • skrive utydeleg;
    • skrive med blyant;
    • skrive på maskin
  2. uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
    Døme
    • i dag skriv vi 3. desember
  3. komponere
    Døme
    • skrive musikk for fele

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å vere forfattar eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske namnetrekk
  • skrive fram
    i statistikk: det å rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
    framskrive
  • skrive frå seg
    seie frå seg noko skriftleg
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • setje på papiret
    • setje ned verdien av noko;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • ta opp skriftleg;
      skrive ned
    • gi att tidlegare verdi;
      revaluere
    • vere viss på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på for
    kausjonere for nokon
  • skrive på
    • setje namnet sitt på eit dokument
    • føre noko opp som gjeldspost for nokon
  • skrive seg bak øyret
    merke seg noko
  • skrive seg frå
    kome av, stamme frå; datere seg frå
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
  • skrive seg/skrive seg for
    bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
    • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
    • han skreiv seg for Nordbø
  • skrive til
    sende brev til nokon
  • skrive under på
    • godta med underskrifta si
    • i overført tyding: (munnleg) forsikring om noko
  • skrive ut
    • gjere vedtak om;
      avgjere, fastsetje
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyval
    • trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
    • kalle ut (soldatar);
      innrullere (1)
    • gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
      • han blei skriven ut av sjukehuset
  • som skrive står
    som alle veit

skrive fram

Tyding og bruk

i statistikk: det å rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
Sjå: skrive

føre 4

føra

verb

Opphav

norrønt fǿra, opphavleg ‘få til å fare’

Tyding og bruk

  1. flytte frå eitt punkt til eit anna;
    Døme
    • båten fører folk og gods;
    • gassen blir ført i land på Nord-Jæren
  2. vise veg frå eitt punkt til eit anna;
    gje tilgjenge (til)
    Døme
    • stigen fører opp på loftet;
    • den smale trappa som fører ned i kjellaren;
    • vegen fører opp til huset
  3. få til å nå ein viss tilstand eller situasjon;
    føre med seg, få til følgje;
    resultere i
    Døme
    • prisauken har ført til lågare forbruk;
    • eksponering for stoffet kan føre til alvorleg sjukdom;
    • krangling fører ingen stad;
    • ho har ført laget sitt til seier;
    • føre skam over familien
  4. påverke til å flytte seg i ei viss retning;
    Døme
    • føre buskapen på beite;
    • eg kan både føre og følgje i vals;
    • bli ført bort frå området;
    • musklane som fører tommelen og peikefingeren mot kvarandre;
    • føre vitne for retten
  5. Døme
    • føre ein hær;
    • kapteinen fører skipet
  6. drive med (over lengre tid);
    utføre, gjere
    Døme
    • partiet fører ein egoistisk politikk;
    • føre falske rykte;
    • føre gode grunnar for både det eine og det andre alternativet;
    • eg har ført samtaler med fleire ulike bankar;
    • føre krig;
    • føre eit sorglaust liv
  7. skrive ned systematisk eller etter kvart som noko skjer
    Døme
    • føre tilsyn med noko;
    • vi fører statistikk over import og eksport;
    • fører du dei nye namna på lista?
    • verksemda fører både budsjett og rekneskap
  8. ha til sals;
    vere utstyrt med
    Døme
    • forretninga fører ikkje denne vara;
    • vi har lenge ført mjølk frå to meieri;
    • skipet fører lanterne, segl og norsk flagg

Faste uttrykk

  • føre an
    gå i brodden (for);
    gå først
    • det var ungdomane som førte an i kampen mot krigen;
    • sjefen førte an ut døra
  • føre bak lyset
    narre, lure, villeie
  • føre fram
    • gje (positivt) resultat;
      lykkast
      • omlegginga førte fram;
      • vi må vurdere kva tiltak som faktisk fører fram
    • spele eller syne fram eit skodespel eller liknande;
      framføre (2
  • føre med seg
    få som følgje, resultat eller konsekvens
    • tiltaket fører ingenting godt med seg;
    • parasitten som fører med seg sjukdomen
  • føre opp
    • byggje (ei bygning)
      • planen er å føre opp fleire store leilegheitskompleks i området
    • skrive ned på liste eller liknande
      • alternativa skal førast opp i prioritert rekkjefølgje;
      • prosjektet blir ført opp som ein eigen post i budsjettet
  • føre over
    overføre
    • føre over mannskap til ei anna avdeling;
    • kan eg føre over dei siste feriedagane til neste år?
    • han førte over fleire tusen kroner til sparekontoen
  • føre seg
    te seg, oppføre seg;
    fare fram
    • ho fører seg med ære;
    • eg har alltid blitt lært opp til å føre meg fint

median

substantiv hankjønn

Opphav

av seinlatin medianus ‘som finst i midten’, av medius ‘midtre’

Tyding og bruk

  1. i matematikk: rett linje frå eit hjørne i ein trekant til midtpunktet på motståande side
  2. i statistikk: verdi som har den midtre plassen i ei rekkje av aukande eller minkande verdiar

kriminalstatistikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

statistikk over brotsverk
Døme
  • visse grupper toppar kriminalstatistikken

indeks

substantiv hankjønn

Opphav

av latin index, av indicare; jamfør indikere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • slå opp i indeksen;
    • den katolske kyrkja har ein indeks over forbodne bøker;
    • denne boka skulle hatt ein betre indeks
  2. i statistikk: tal som blir samanlikna med ein basisverdi (ofte 100), nytta til å skildre talmessig utvikling over tid og til å samanlikne ulike fenomen;
  3. i økonomi: indeks (2) over utviklinga i kursverdi i ein gjeven periode
    Døme
    • indeksen på Oslo Børs stig
  4. i matematikk: tal eller bokstav som blir sett til nede eller oppe til høgre ved bokstavsymbol for å skilje storleikar av same slag
    Døme
    • a1, a2, an;
    • a1, a2, a3
  5. kjenneteikn;
  6. merke eller visar for avlesing av ein skala på kikert, sekstant og liknande

forsikringsmatematikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grein av matematikken som er basert på statistikk og renterekning;
jamfør aktuar

persentil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i statistikk: grenseverdi mellom to intervall i ei datamengd som er delt i hundre og ordna i stigande rekkjefølgje;