Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

stare 2

stara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt stara; samanheng med stær

Tyding og bruk

sjå stivt på noko;
Døme
  • stare og glo

star 2, stare 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stari

Tyding og bruk

svart sporvefugl med mørk glinsande fjørdrakt og kort stjert;
Sturnus vulgaris
Døme
  • staren byggjer reir i bur

kontrast

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk; av latin contra ‘imot’ og stare ‘stå’

Tyding og bruk

Døme
  • fargane danna skarpe kontrastar;
  • utsegnene stod i sterk kontrast til kvarandre

stabil

adjektiv

Opphav

frå latin ‘som står fast’ av stare ‘stå’

Tyding og bruk

    • stabil arbeidskraft;
    • stabile prisar;
    • eit stabilt vêrlag
  1. i fysikk:

Faste uttrykk

  • stabil jamvekt
    jamvekt der støttepunktet ligg rett over tyngdepunktet; jamfør labil

etasje

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin stare ‘stå’

Tyding og bruk

  1. del av bygning med rom som ligg på same plan;
    horisontaldelt avdeling av ein bygning
    Døme
    • bu i første etasje;
    • huset har to etasjar pluss loft
  2. einskilt nivå eller plan av noko som er delt opp i vassrette lag
    Døme
    • ei kake i tre etasjar

sterre

sterra

verb

Opphav

kanskje samanheng med stare (2

Tyding og bruk

strete, kjempe imot

Faste uttrykk

  • sterre mot
    gjere motstand

status

substantiv hankjønn

Opphav

latin av stare ‘stå’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha høg diplomatisk status;
    • få status som sjølvstendig stat;
    • ekteskapleg statussivilstand
  2. oversyn over aktiva og passiva i ein rekneskap ved slutten eller byrjinga av ein rekneskapsbolk;
    oversyn over stoda
    Døme
    • gjere opp status ved årsskiftet

statur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av stare ‘stå’

Tyding og bruk

Døme
  • av statur var ho lik far sin

statue

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av stare ‘stå’

Tyding og bruk

skulptur av ein person eller eit dyr i heil figur;

stator

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av stare ‘stå’

Tyding og bruk

urørleg del av ein elektrisk maskin, til skilnad frå rotor