Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

stall

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stallr, eigenleg ‘stad der noko står’

Tyding og bruk

  1. hus eller rom for hest(ar)
    Døme
    • ha fleire hestar på stallen;
    • fjøs og stall
  2. hus eller skur for vogner, syklar og liknande
    Døme
    • lokomotivstall;
    • sykkelstall;
    • trikkestall
  3. samling av trav- eller veddeløpshestar som ein person eller eit selskap eig
    Døme
    • ny siger til stall NN
  4. idrettsfolk frå same laget med same trenaren
    Døme
    • laget har mange unge spelarer i stallen
    • underhaldningsartistar under same leiaren
      • den nye songstjerna i stallen til plateselskapet
    • gruppe, utval av personar som står til rådvelde
      • stall NN

stalle 1

stalla

verb

Tyding og bruk

  1. setje på, i stall

Faste uttrykk

  • stalle opp
    setje (hest) inn i stallen

stalle 2

stalla

verb

Opphav

kanskje samanheng med stalme (1

Tyding og bruk

om hest: late vatnet, mige;

oppstalla

adjektiv

Tyding og bruk

som står i rom eller bygning for dyr eller utstyr;
jamfør stall
Døme
  • hestane er oppstalla på ein gard;
  • bussane står oppstalla i eit garasjebygg

oppstalling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å setje på stall
Døme
  • bygningar til oppstalling av hest;
  • garden har eit bygg med plass til oppstalling av bil og hengar

lokomotivstall

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bygning der ein parkerer lokomotiv når dei ikkje er i bruk;
jamfør stall (2)

styl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stjǫlr; samanheng med stall og stilk

Tyding og bruk

nedste del av eit strå;
rotende av eit kornband;

strø 2, strøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

av strø (3

Tyding og bruk

  1. halm, lauv, sagflis, torvmasse eller liknande særleg til å strø på golvet i fjøs, stall
    Døme
    • ha litt strø i båsen
  2. lag av daudt organisk materiale i skogbotnen

still 2

adjektiv

Opphav

samanheng med stall; same opphav som stille (3

Tyding og bruk

  1. som er i ro;
    kvilande, roleg
    Døme
    • sitje stiv og still;
    • fjorden låg stavande stillblikstill;
    • no står det heilt stilt for megno greier eg ikkje å tenkje klart, å kome på det
    • i superlativ:
      • stillaste vatnet har djupaste grunnenden som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte el. ha mykje løynt i seg
  2. utan bråk, larm, uro;
    Døme
    • elva rann still el. stilt;
    • ein still og fredeleg stad;
    • gå stilt i trappa;
    • det var heilt stilt i huset
    • blyg
      • han er så still og smålåten
    • tagal
      • ho er så still og alvorleg;
      • teie still el. stiltslutte å snakke;
      • still bøn

Faste uttrykk

  • den stille veka
    veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre gledesteikn var borte frå gudstenesta i eldre tid)
  • gå stilt i dørene
    fare varsamt fram
  • i det stille
    i løynd
  • still mobilisering
    mobilisering utan offentleg kunngjering

stelle 2

stella

verb

Opphav

av stall

Tyding og bruk

  1. vere oppteken med;
    arbeide, sysle med
  2. halde i stand;
    skipe til;
    Døme
    • stelle buskapen;
    • stelle seg før ein går ut;
    • stelle huset, hagen;
    • stelle eit barnvaske og kle
  3. Døme
    • stelle seg dumt;
    • vere flink å stelle med pengar;
    • stelle til gjestebod;
    • stelle pent med sykkelen sin;
    • vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med

Faste uttrykk

  • stelle med
    pusle, sysle med (noko)
  • stelle opp til
    hisse, øse (nokon) opp til å gjere (noko)
  • stelle på
    reparere (noko)