Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
20 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

sprø

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. som lett går i stykker, skjør
    Eksempel
    • sprø(e) kavringer
  2. Eksempel
    • en sprø, fin lyd
  3. fra vettet
    Eksempel
    • er du blitt sprø?
Artikkelside

osmium

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk osme ‘lukt’

Betydning og bruk

hardt og sprøtt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 76;
kjemisk symbol Os
Artikkelside

kjeks 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk cakes ‘kaker’

Betydning og bruk

tørt, sprøtt bakverk uten gjær
Eksempel
  • en pakke kjeks;
  • servere ost og kjeks;
  • vil du ha isen i kjeks eller beger?
Artikkelside

wienerbrød

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lett, sprøtt bakverk av gjærhevet butterdeig, ofte med melisglasur
Artikkelside

sprøsteke, sprøsteike

verb

Betydning og bruk

steke noe så det blir sprøtt
Artikkelside

skjerpe 2

verb

Opphav

av skarp (2

Betydning og bruk

  1. gjøre skarp
    Eksempel
    • skjerpe en kniv;
    • skjerpe tonen;
    • skjerpe flatbrød – varme det opp for å gjøre det sprøtt
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • se på noe med mistroens skjerpede blikk – (etter B. Bjørnson ‘De unges forbund’) mer intenst
    • som adjektiv i presens partisipp: som fører til strengere straff
      • i skjerpende retning var det mye å tilføye
    • gjøre heftigere, øke
      • skjerpe appetitten
  2. om tiur under leik: frambringe skarp, skurrende lyd

Faste uttrykk

  • skjerpe seg
    (fra svensk) ta seg sammen, være (mer) oppmerksom
Artikkelside

samarium

substantiv intetkjønn

Opphav

av samarskitt

Betydning og bruk

hardt og sprøtt metallisk grunnstoff med atomnummer 62 som brenner i luft ved 150–180 °C;
kjemisk symbol Sm
Artikkelside

råjern

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sprøtt og hardt jern som ikke lar seg sveise eller smi
Artikkelside

iridium

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk iris ‘regnbue’

Betydning og bruk

sølvhvitt, svært hardt og sprøtt metallisk grunnstoff med atomnummer;
kjemisk symbol Ir
Artikkelside

crazykomedie

substantiv hankjønn

Opphav

av crazy

Betydning og bruk

komedie (1) med sprøtt, ellevilt innhold
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

sprø

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. som lett går sund;
    Døme
    • sprø kavringar, kjeks
  2. Døme
    • ein sprø, fin lyd, klang
  3. frå vitet;
    Døme
    • er du heilt sprø?
Artikkelside

osmium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk osme ‘lukt’

Tyding og bruk

hardt og sprøtt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 76;
kjemisk symbol Os
Artikkelside

kjeks 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk cakes ‘kaker’

Tyding og bruk

tørt, sprøtt bakverk utan gjær
Døme
  • ei pakke kjeks;
  • servere ost og kjeks;
  • vil du ha isen i kjeks eller beger?
Artikkelside

wienerbrød

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lett, sprøtt småbrød av wienerdeig, ofte med melisglasur på
Artikkelside

vismut

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

raudleg eller kvitleg, sprøtt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 83; kjemisk symbol Bi
Artikkelside

sprøsteikje, sprøsteike

sprøsteikja, sprøsteika

verb

Tyding og bruk

steikje noko så det blir sprøtt
Døme
  • sprøsteike sild
Artikkelside

samarium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av samarskitt

Tyding og bruk

hardt og sprøtt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 62 som brenn i luft ved 150–180 °C; kjemisk symbol Sm
Artikkelside

råjarn, råjern

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sprøtt og hardt jern som ikkje kan sveisast eller smidast
Artikkelside

iridium

substantiv inkjekjønn

Opphav

nylatin; av gresk iris ‘regnboge’

Tyding og bruk

sølvkvitt, særs hardt og sprøtt metallisk grunnstoff (1) i platinagruppa med atomnummer 77; kjemisk symbol Ir
Artikkelside

crazykomedie

substantiv hankjønn

Opphav

av crazy

Tyding og bruk

komedie (1) med sprøtt, ellevilt innhald
Artikkelside