Bokmålsordboka
sprøsteke, sprøsteike
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sprøsteike | sprøsteiker | sprøsteikte | har sprøsteikt | sprøsteik! |
| å sprøsteke | sprøsteker | sprøstekte | har sprøstekt | sprøstek! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sprøsteikt + substantiv | sprøsteikt + substantiv | den/det sprøsteikte + substantiv | sprøsteikte + substantiv | sprøsteikende |
| sprøstekt + substantiv | sprøstekt + substantiv | den/det sprøstekte + substantiv | sprøstekte + substantiv | sprøstekende |
Betydning og bruk
steke noe så det blir sprøtt