Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

spon

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt spánn, spónn; samanheng med spade (1

Tyding og bruk

  1. flis, spøne som er skoren or tre eller anna materiale
    Døme
    • høvelspon;
    • jernspon;
    • det låg ein dunge spon under høvelbenken
  2. treskive til taktekking
    Døme
    • takspon
  3. treskei
Artikkelside

os 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt spánósa ‘nygjord’, opphavleg ‘som luktar av spon’

Tyding og bruk

  1. ubehageleg dunst;
    damp frå noko som blir steikt, eller som er varmt eller kokande
    Døme
    • os frå kjøkenet
      • som etterledd i ord som
      • matos
  2. tett og kvelande røyk frå lampar, lys eller liknande
      • som etterledd i ord som
      • kolos
Artikkelside

kutterspon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

spon frå maskinhøvling av trelast;
jamfør kutterflis
Artikkelside

kaure 2

kaura

verb

Opphav

av kaure (1

Tyding og bruk

  1. skjere spon, spikke fliser til kveike
    Døme
    • kaure av veden
  2. Døme
    • mosen kaurar seg;
    • det kaurar på vassyta
Artikkelside

kaure 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som kåre (1

Tyding og bruk

  1. (høvel)spon;
  2. kile, lapp av tøy eller lêr
Artikkelside

høvelspon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

spon etter høvling
Artikkelside

tveit 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þveitr ‘hogg’

Tyding og bruk

  1. òg brukt kollektivt:
    Døme
    • hogge så tveiten står
  2. vrang person
Artikkelside

spøne 2

spøna

verb

Opphav

kanskje samanheng med spon og spane (1

Tyding og bruk

  1. sparke i marka;
    Døme
    • spøne opp marka
  2. springe snøgt
    Døme
    • spøne i veg
  3. arbeide hardt;
    klemme på
Artikkelside

spøne 1

substantiv hokjønn

Opphav

av spon i tyding 2 av II spøne

Tyding og bruk

  2. far (2, merke etter spøning
Artikkelside

spontak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 2