Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 90 oppslagsord

spenne 3

spenna

verb

Opphav

norrønt spenna

Tyding og bruk

  1. spile, strekkje ut, spane
    Døme
    • spenne (ut) eit lerret, eit tau
    • dra saman, stramme
      • spenne musklane
    • bende (2
      • spenne bogen for høgt
    • i overført tyding:
      • spenne forventningane for høgtha for store voner;
      • spenne hanen på ei børse
  2. femne om;
    Døme
    • spenne om noko med armane;
    • spenne over eit langt tidsrom;
    • spenne vidt
  3. feste med spenne, reim og liknande
    Døme
    • spenne noko fast;
    • spenne hesten for sleden;
    • spenne eit belte om livet;
    • spenne av, på seg skiene
  4. Døme
    • spenne evnene sine til det ytste

Faste uttrykk

  • spenne inn
    stramme
  • spenne opp
    løyse, opne

spenne 5

spenna

verb

Opphav

av spenne (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • spenne og slå;
    • spenne fotball;
    • spenne krok for, bein undersetje foten slik at ein annan snublar i han;
    • spenne borti noko;
    • spenne frå;
    • spenne imot
  2. gje støyt attover
    Døme
    • børsa, kanonen spenner

spenne 4

spenna

verb

Opphav

norrønt sperna, spenna

Tyding og bruk

  1. syne teikn til liv;
    røre seg
    Døme
    • spenne liv i;
    • bjørnen slo sauen så det ikkje spann i han

spenne 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

mellomnorsk spenni n; av spenne (3

Tyding og bruk

  1. feste (1, 4) i enden av ei reim, eit belte og liknande
    Døme
    • beltespenne;
    • sko med spenne
  2. pyntenål

spenne 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

noko å spenne (3, 1), setje føtene imot
Døme
  • fotspenne

broderramme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ramme til å spenne ut eit broderi (2) på når ein broderer

spile 2

spila

verb

Opphav

av spil

Tyding og bruk

  1. spenne ut, strekkje
    Døme
    • spile noko ut
  2. opne vidt opp;
    sperre opp
    Døme
    • spile opp auga

livreim

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

reim eller smalt belte til å ha rundt livet

Faste uttrykk

  • stramme/spenne inn livreima
    leve meir nøysamt

belte

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt belti; av latin balteus, balteum ‘sverdreim’

Tyding og bruk

  1. reim, band (1, 3) som tener til å halde noko fast eller i hop;
    Døme
    • bruke både belte og selar på buksa
  2. band med festegreie til å sikre passasjerar i transportmiddel; jamfør bilbelte og setebelte
  3. (smalare eller breiare) bandliknande stripe av eit område, ei (over)flate eller ein masse
    Døme
    • eit belte med barskog
  4. Døme
    • det varme beltet
  5. i matematikk: del av ei kuleflate avgrensa av to parallelle plan
  6. endelaust band (1, 4) (av stålplater) som ymse slag køyretøy går på;
  7. i orientalsk kampsport: teikn på dugleiksnivå
    Døme
    • blått, grønt belte i judo

Faste uttrykk

  • ha svart belte i
    • ha nådd eit høgt nivå i (ein viss kampsport)
    • i overført tyding, ironisk: vere svært dugande til
      • han har svart belte i shopping
  • slag under beltet
    • i boksing: ulovleg slag mot punkt under midja
    • i overført tyding: feigt åtak
  • stramme/spenne (inn) beltet
    leve meir nøysamt

omspent

adjektiv

Opphav

av om (2 og spenne (3

Tyding og bruk

dekt, innhylla
Døme
  • huset var omspent av elden