Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

snuble

verb

Opphav

trolig av snubbe

Betydning og bruk

  1. uventet støte foten mot noe så en mister balansen, snåve
    Eksempel
    • snuble i en stein
    • som adverb i presens partisipp:
      • snublende nær(etter H. Ibsen) like for hånden
  2. Eksempel
    • bli så ivrig at en snubler i ordene

Faste uttrykk

  • snuble over
    også: uventet støte på

hekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Hecke; beslektet med hage (1

Betydning og bruk

  1. tett rekke av busker eller trær som klippes og tjener som gjerde, avgrensning eller hegn
    Eksempel
    • plante en hekk mot naboen
  2. stativ som brukes som hinder ved hekkeløp
    Eksempel
    • snuble i den siste hekken
  3. Eksempel
    • vinne 400 m hekk

kollbøtte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av fransk culbute, av cul ‘bakdel’ og buter ‘snuble’; påvirket av koll (1

Betydning og bruk

  1. det å rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
    Eksempel
    • slå baklengs kollbøtte;
    • bilen gjorde kollbøtte og ble liggende med hjulene i været
  2. i overført betydning: brå omveltning eller endring
    Eksempel
    • en miljøpolitisk kollbøtte

snuble over

Betydning og bruk

også: uventet støte på;
Se: snuble

snublestein, snublesten

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stein som en lett kan snuble i;

snåve

verb

Opphav

beslektet med snabb

Betydning og bruk