Avansert søk

49 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

smidig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som lett lar seg bearbeide
    Eksempel
    • smidig jern
  2. Eksempel
    • være smidig som en katt
  3. som lett tilpasser seg eller kan tilpasses
    Eksempel
    • en smidig politiker;
    • et smidig system
  4. Eksempel
    • smidig og god språkføring

myk, mjuk

adjektiv

Opphav

norrønt mjúkr

Betydning og bruk

  1. som lett gir etter for trykk;
    motsatt hard (1)
    Eksempel
    • mykt smør;
    • mykt skinn;
    • jeg sover helst på en myk madrass
    • brukt som adverb:
      • sitte mykt i den nye stolen
  2. Eksempel
    • få en myk overgang til pensjonisttilværelsen
    • brukt som adverb:
      • bilen stoppet mykt
  3. ledig, smidig;
    motsatt stiv (1)
    Eksempel
    • en myk gren;
    • være myk i kroppen
  4. ettergivende, føyelig;
    ydmyk;
    veik
    Eksempel
    • gjøre seg myk;
    • få noen til å bli myk;
    • bli myk som voks
  5. som gjelder følelser og livskvalitet;
    som legger vekt på omsorg for og hensyn til andre
    Eksempel
    • myke verdier

Faste uttrykk

  • myk mann
    mann som (bevisst) går mot den tradisjonelle mannsrollen
  • myke trafikanter
    fotgjengere og syklister
  • mykt stål
    smijern
  • mykt vann
    kalkfattig vann;
    bløtt vann

-ig

adjektiv

Opphav

norrønt -igr

Betydning og bruk

suffiks brukt til å danne adjektiv;
i ord som artig, ferdig og smidig

elastisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, fra nylatin; av gresk elaunein ‘sette i bevegelse’

Betydning og bruk

  1. om materiale: som gjenvinner formen sin etter å ha vært tøyd eller sammentrykt;
    Eksempel
    • elastisk fiber;
    • elastiske stoffer
  2. i overført betydning: spenstig
    Eksempel
    • spilleren er elastisk og rask
  3. i overført betydning: som tilpasser seg forskjellige forhold;
    Eksempel
    • en elastisk person;
    • en elastisk holdning;
    • være lite elastisk

elastisitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra nylatin

Betydning og bruk

  1. det å være elastisk;
    Eksempel
    • stoff med stor elastisitet
  2. i overført betydning: evne og vilje til å tilpasse seg;
    det å være smidig (3)
    Eksempel
    • vise elastisitet

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lavtysk; fra latin curtus ‘avkuttet’

Betydning og bruk

  1. som er liten ui utstrekning, ikke lang;
    Eksempel
    • et kort veistykke;
    • ta korteste veien;
    • buksa er for kort;
    • kort sikt;
    • om kort tid;
    • overta på kort varsel
  2. med små mellomrom, i raskt tempo
    Eksempel
    • ha kort pust;
    • kort trav
  3. om framstilling, stil: i, med få ord
    Eksempel
    • en kort melding;
    • kort sagt
  4. ikke seig eller smidig
    Eksempel
    • deigen ble så kort
  5. Eksempel
    • han svarte svært kort

Faste uttrykk

  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gjøre kort prosess
    avgjøre uten nøling;
    handle raskt
  • komme til kort
    ikke strekke til;
    mislykkes
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • trekke det korteste strået

lealaus

adjektiv

Opphav

av ledd

Betydning og bruk

  1. løs i ledd og sammenføyninger
    Eksempel
    • en lealaus stol
  2. med bøyelige ledd;
    smidig
    Eksempel
    • hun er lealaus som en filledokke

ledig

adjektiv

Opphav

norrønt liðugr ‘fri, uhindret’, i betydningene ‘fri (for arbeid)’ og ‘ikke opptatt’ fra tysk; av ledd

Betydning og bruk

  1. myk, smidig
    Eksempel
    • en ledig skikkelse;
    • lett og ledig;
    • ledige klær;
    • ha en enkel og ledig stil
  2. som ikke har arbeid;
    ubundet av plikter eller lignende
    Eksempel
    • han ble ledig i vinter;
    • er du ledig i morgen?
    • i ledige stunder
  3. ikke opptatt, ikke i bruk
    Eksempel
    • et ledig bord;
    • ledige stillinger;
    • maskinen har ledig kapasitet;
    • finne en ledig plass

Faste uttrykk

  • gå ledig
    være uten arbeid
    • han gikk ledig et halvt år
  • ledig på torget
    ikke være opptatt eller engasjert;
    ugift

kattefamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: familie av rovpattedyr med pels og smidig og muskuløs kropp;
Felidae

huskatt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mindre pattedyr av kattefamilien med smidig kropp og myk pels, holdt som kjæledyr og husdyr;
Felis catus;
jamfør katt (1)
Eksempel
  • en kjælen huskatt;
  • husskatten er en dyktig musejeger

Nynorskordboka 25 oppslagsord

smidig

adjektiv

Opphav

lågtysk smidich, eigenleg ‘som er lett å smi’

Tyding og bruk

  1. som lett lèt seg arbeide til
    • smidig jern
    • smidig som ein katt
  2. som lett måtar seg til eller kan måtast til
    • eit smidig system

mjå

adjektiv

Opphav

norrønt mjár, mjór

Tyding og bruk

  1. Døme
    • jenta er mjå om livet
  2. Døme
    • bli mjå i knea

mjuk

adjektiv

Opphav

norrønt mjúkr

Tyding og bruk

  1. som lett gjev etter for trykk;
    motsett hard (1)
    Døme
    • mjukt brød;
    • mjukt skinn;
    • eg søv best på ei mjuk pute
    • brukt som adverb:
      • liggje mjukt og godt
  2. Døme
    • ein mjuk overgang til pensjonisttilværet
    • brukt som adverb:
      • bilen stoppa mjukt
  3. ledig, smidig;
    motsett stiv (1)
    Døme
    • ei mjuk grein;
    • vere mjuk i kroppen
  4. ettergjevande, føyeleg;
    audmjuk;
    veik
    Døme
    • bli mjuk etter ei overhaling;
    • gjere seg mjuk;
    • få nokon til å bli mjuk
  5. som gjeld kjensler og livskvalitet;
    som legg vekt på omsut for og omsyn til andre
    Døme
    • mjuke verdiar

Faste uttrykk

  • mjuk mann
    mann som (medvite) går mot den tradisjonelle mannsrolla
  • mjuke trafikantar
    fotgjengarar og syklistar
  • mjukt stål
    smijern
  • mjukt vatn
    kalkfattig vatn;
    blautt vatn

lealaus

adjektiv

Opphav

av ledd

Tyding og bruk

  1. laus i samanføyingane
    Døme
    • ein lealaus stol
  2. mjuk i ledda;
    Døme
    • lealaus som ei filledokke

elastisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå nylatin, av gresk elaunein ‘setje noko i rørsle’

Tyding og bruk

  1. om materiale: som går attende til den opphavlege forma si etter å ha vore tøygd eller pressa;
    Døme
    • elastisk halsband;
    • elastiske strømper
  2. i overført tyding: spenstig, fjøral
    Døme
    • ein elastisk og sterk spelar
  3. i overført tyding: som tilpassar seg ulike tilhøve;
    Døme
    • elastisk ordning;
    • ein elastisk politikar

elastisitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå nylatin

Tyding og bruk

  1. det å vere elastisk;
    Døme
    • det var god elastisitet i stoffet
  2. i overført tyding: evne og vilje til å tilpasse seg;
    det å vere smidig
    Døme
    • han viste elastisitet i omgang med andre

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lågtysk; frå latin curtus ‘avstytt’

Tyding og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikkje lang;
    Døme
    • eit kort vegstykke;
    • ei kort bukse;
    • gjere kortare
  2. med små mellomrom, i snøgt tempo
    Døme
    • ha kort pust
  3. om framstilling, stil: i eller med få ord
    Døme
    • ei kort melding
  4. ikkje seig eller smidig
    Døme
    • deigen vart så kort
  5. Døme
    • svare kort

Faste uttrykk

  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gjere kort prosess
    straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart;
    handle raskt;
    ikkje vente med å utføre
  • kome til kort
    ikkje strekkje til;
    mislykkast
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • trekkje det kortaste strået

ledig

adjektiv

Opphav

norrønt liðugr ‘fri, uhindra’, i tydingane ‘fri (for arbeid)’ og ‘ikkje oppteken’ frå tysk; av ledd

Tyding og bruk

  1. mjuk, smidig;
    Døme
    • vere ledig som ein katt;
    • ledige klede;
    • skrive i ein enkel og ledig stil
    • brukt som adverb:
      • springe lett og ledig
  2. som ikkje har eller er prega av arbeid;
    ubunden av plikter eller liknande;
    Døme
    • ei ledig stund;
    • det er synd at ein slik kar skal gå laus og ledig
  3. ikkje oppteken, ikkje i bruk
    Døme
    • ein ledig parkeringsplass;
    • ledige stillingar;
    • det er ledige plassar i barnehagen;
    • maskinen har ledig kapasitet

Faste uttrykk

  • gå ledig
    vere utan arbeid
    • ho gjekk ledig i fire månader
  • ledig på torget
    ikkje oppteken eller engasjert;
    ugift

kropp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kroppr

Tyding og bruk

  1. organisk heilskap som utgjer eit menneske eller dyr;
    Døme
    • ta skade både på kropp og sjel;
    • ho pustar ut og strekkjer på kroppen;
    • ungdomane treng mat i kroppen;
    • ha ein veltrent kropp;
    • måren har ein slank og smidig kropp
  2. Døme
    • han var ein hissig kropp som ikkje kunne styre seg
  3. hovuddel av maskin eller teknisk konstruksjon;

Faste uttrykk

  • føle på kroppen
    oppleve direkte, i praksis

kattefamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av rovpattedyr med pels og smidig muskuløs kropp;
Felidae