Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
49 treff
Bokmålsordboka
24
oppslagsord
smidig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som lett lar seg bearbeide
Eksempel
smidig
jern
myk
,
spenstig
Eksempel
være
smidig
som en katt
som lett tilpasser seg
eller
kan tilpasses
Eksempel
en
smidig
politiker
;
et
smidig
system
lett
,
elegant
Eksempel
smidig
og god språkføring
Artikkelside
myk
,
mjuk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mjúkr
Betydning og bruk
som lett gir etter for trykk
;
bløt
(
2
II
, 2)
;
motsatt
hard
(1)
Eksempel
mykt
smør
;
mykt
skinn
;
jeg sover helst på en
myk
madrass
brukt som adverb:
sitte mykt i den nye stolen
gradvis
;
forsiktig
(1)
Eksempel
få en
myk
overgang til pensjonisttilværelsen
brukt som adverb:
bilen stoppet
mykt
bøyelig
(1)
;
ledig, smidig
;
motsatt
stiv
(1)
Eksempel
en
myk
gren
;
være
myk
i kroppen
ettergivende, føyelig
;
ydmyk
;
veik
Eksempel
gjøre seg
myk
;
få noen til å bli
myk
;
bli
myk
som voks
som gjelder følelser og livskvalitet
;
som legger vekt på omsorg for og hensyn til andre
Eksempel
myke
verdier
Faste uttrykk
myk mann
mann som (bevisst) går mot den tradisjonelle mannsrollen
myke trafikanter
fotgjengere og syklister
mykt stål
smijern
mykt vann
kalkfattig vann
;
bløtt vann
Artikkelside
-ig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
-igr
Betydning og bruk
suffiks
brukt til å danne
adjektiv
;
i ord som
artig
,
ferdig
og
smidig
Artikkelside
elastisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
nylatin
;
av
gresk
elaunein
‘sette i bevegelse’
Betydning og bruk
om materiale: som gjenvinner formen sin etter å ha vært tøyd
eller
sammentrykt
;
tøyelig
Eksempel
elastisk fiber
;
elastiske stoffer
i overført betydning:
spenstig
Eksempel
spilleren er elastisk og rask
i overført betydning: som tilpasser seg forskjellige forhold
;
smidig
,
fleksibel
Eksempel
en
elastisk
person
;
en
elastisk
holdning
;
være lite
elastisk
Artikkelside
elastisitet
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom tysk, fra nylatin
Betydning og bruk
det å være
elastisk
;
fleksibilitet
Eksempel
stoff med stor
elastisitet
i overført betydning: evne og vilje til å tilpasse seg
;
det å være
smidig
(3)
Eksempel
vise elastisitet
Artikkelside
kort
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kortr
,
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
curtus
‘avkuttet’
Betydning og bruk
som er liten ui utstrekning, ikke lang
;
stutt
Eksempel
et
kort
veistykke
;
ta
korteste
veien
;
buksa er for
kort
;
på
kort
sikt
;
om
kort
tid
;
overta på
kort
varsel
med små mellomrom, i raskt tempo
Eksempel
ha
kort
pust
;
kort
trav
om framstilling, stil: i, med få ord
Eksempel
en
kort
melding
;
kort
sagt
ikke seig
eller
smidig
Eksempel
deigen ble så
kort
om svar:
uvennlig
,
avvisende
Eksempel
han svarte svært kort
Faste uttrykk
gjøre et hode kortere
henrette ved å hogge hodet av
gjøre kort prosess
avgjøre uten nøling
;
handle raskt
komme til kort
ikke strekke til
;
mislykkes
kort og godt
kort sagt
;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
trekke det korteste strået
tape
(
2
II
, 2)
Artikkelside
lealaus
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
ledd
Betydning og bruk
løs i ledd og sammenføyninger
Eksempel
en
lealaus
stol
med bøyelige ledd
;
smidig
Eksempel
hun er
lealaus
som en filledokke
Artikkelside
ledig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
liðugr
‘fri, uhindret’
,
i betydningene ‘fri (for arbeid)’ og ‘ikke opptatt’ fra
tysk
;
av
ledd
Betydning og bruk
myk, smidig
Eksempel
en
ledig
skikkelse
;
lett og
ledig
;
ledige
klær
;
ha en enkel og
ledig
stil
som ikke har arbeid
;
ubundet av plikter
eller lignende
Eksempel
han ble ledig i vinter
;
er du
ledig
i morgen?
i
ledige
stunder
ikke opptatt, ikke i bruk
Eksempel
et
ledig
bord
;
ledige
stillinger
;
maskinen har
ledig
kapasitet
;
finne en ledig plass
Faste uttrykk
gå ledig
være uten arbeid
han gikk ledig et halvt år
ledig på torget
ikke være opptatt
eller
engasjert
;
ugift
Artikkelside
kattefamilie
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i
bestemt form
entall: familie av rovpattedyr med pels og smidig og muskuløs kropp
;
Felidae
Artikkelside
huskatt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mindre pattedyr av
kattefamilien
med smidig kropp og myk pels, holdt som kjæledyr og husdyr
;
Felis catus
;
jamfør
katt
(1)
Eksempel
en kjælen huskatt
;
husskatten er en dyktig musejeger
Artikkelside
Nynorskordboka
25
oppslagsord
smidig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
lågtysk
smidich
,
eigenleg
‘som er lett å smi’
Tyding og bruk
som lett lèt seg arbeide til
smidig jern
mjuk
,
mjå
,
spenstig
smidig som ein katt
som lett måtar seg til
eller
kan måtast til
eit smidig system
Artikkelside
mjå
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mjár, mjór
Tyding og bruk
tynn
(1)
,
smal
(
2
II
, 1)
,
slank
Døme
jenta er mjå om livet
trøytt
(1)
,
sliten
(1)
;
slapp
(2)
Døme
bli mjå i knea
mjuk
,
smidig
,
lealaus
Artikkelside
mjuk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mjúkr
Tyding og bruk
som lett gjev etter for trykk
;
blaut
(2)
;
motsett
hard
(1)
Døme
mjukt brød
;
mjukt skinn
;
eg søv best på ei mjuk pute
brukt som
adverb
:
liggje mjukt og godt
gradvis
;
varsam
Døme
ein mjuk overgang til pensjonisttilværet
brukt som adverb:
bilen stoppa mjukt
bøyeleg
(1)
;
ledig, smidig
;
motsett
stiv
(1)
Døme
ei mjuk grein
;
vere mjuk i kroppen
ettergjevande, føyeleg
;
audmjuk
;
veik
Døme
bli mjuk etter ei overhaling
;
gjere seg mjuk
;
få nokon til å bli mjuk
som gjeld kjensler og livskvalitet
;
som legg vekt på omsut for og omsyn til andre
Døme
mjuke verdiar
Faste uttrykk
mjuk mann
mann som (medvite) går mot den tradisjonelle mannsrolla
mjuke trafikantar
fotgjengarar og syklistar
mjukt stål
smijern
mjukt vatn
kalkfattig vatn
;
blautt vatn
Artikkelside
lealaus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
ledd
Tyding og bruk
laus i samanføyingane
Døme
ein
lealaus
stol
mjuk i ledda
;
smidig
Døme
lealaus
som ei filledokke
Artikkelside
elastisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
, frå
nylatin
, av
gresk
elaunein
‘setje noko i rørsle’
Tyding og bruk
om materiale: som går attende til den opphavlege forma si etter å ha vore tøygd
eller
pressa
;
tøyeleg
Døme
elastisk halsband
;
elastiske strømper
i overført tyding:
spenstig
,
fjøral
Døme
ein elastisk og sterk spelar
i overført tyding: som tilpassar seg ulike tilhøve
;
smidig
,
fleksibel
Døme
elastisk ordning
;
ein elastisk politikar
Artikkelside
elastisitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
nylatin
Tyding og bruk
det å vere
elastisk
;
fleksibilitet
Døme
det var god elastisitet i stoffet
i overført tyding: evne og vilje til å tilpasse seg
;
det å vere
smidig
Døme
han viste elastisitet i omgang med andre
Artikkelside
kort
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
kortr
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
curtus
‘avstytt’
Tyding og bruk
som er liten i utstrekning, ikkje lang
;
stutt
(1)
Døme
eit kort vegstykke
;
ei kort bukse
;
gjere kortare
med små mellomrom, i snøgt tempo
Døme
ha kort pust
om framstilling, stil: i eller med få ord
Døme
ei kort melding
ikkje seig
eller
smidig
Døme
deigen vart så kort
om svar:
stuss
(
4
IV)
;
stutt
(2)
,
avvisande
Døme
svare kort
Faste uttrykk
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gjere kort prosess
straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart
;
handle raskt
;
ikkje vente med å utføre
kome til kort
ikkje strekkje til
;
mislykkast
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
trekkje det kortaste strået
tape
(
2
II
, 2)
Artikkelside
ledig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
liðugr
‘fri, uhindra’
,
i tydingane ‘fri (for arbeid)’ og ‘ikkje oppteken’ frå
tysk
;
av
ledd
Tyding og bruk
mjuk, smidig
;
ledug
(1)
Døme
vere ledig som ein katt
;
ledige klede
;
skrive i ein enkel og ledig stil
brukt som adverb:
springe lett og ledig
som ikkje har eller er prega av arbeid
;
ubunden av plikter
eller liknande
;
ledug
(2)
Døme
ei ledig stund
;
det er synd at ein slik kar skal gå laus og ledig
ikkje oppteken, ikkje i bruk
Døme
ein ledig parkeringsplass
;
ledige stillingar
;
det er ledige plassar i barnehagen
;
maskinen har ledig kapasitet
Faste uttrykk
gå ledig
vere utan arbeid
ho gjekk ledig i fire månader
ledig på torget
ikkje oppteken eller engasjert
;
ugift
Artikkelside
kropp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kroppr
Tyding og bruk
organisk heilskap som utgjer eit menneske eller dyr
;
lekam
(1)
,
skrott
(1)
Døme
ta skade både på kropp og sjel
;
ho pustar ut og strekkjer på kroppen
;
ungdomane treng mat i kroppen
;
ha ein veltrent kropp
;
måren har ein slank og smidig kropp
som etterledd i ord som
dyrekropp
kvinnekropp
mannskropp
menneskekropp
krabat
,
fyr
(
1
I)
Døme
han var ein hissig kropp som ikkje kunne styre seg
hovuddel av maskin
eller
teknisk konstruksjon
;
skrog
(2)
som etterledd i ord som
flykropp
Faste uttrykk
føle på kroppen
oppleve direkte, i praksis
Artikkelside
kattefamilie
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i bunden form
eintal
: familie av rovpattedyr med pels og smidig muskuløs kropp
;
Felidae
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100