Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 36 oppslagsord

slåst

verb

Opphav

av slå (2 eigenleg ‘slå kvarandre’

Tyding og bruk

  1. vere i slagsmål;
    Døme
    • dei slost så blodet rann;
    • slåst med ein sjukdomstri med
  2. Døme
    • slåst mot overmakta

Faste uttrykk

  • slåst om
    kappast, kjempe om
    • hundane slost om maten

resiprokt verb

Tyding og bruk

verb med ending ‘-st’ som skildrar ei handling som inkluderer to eller fleire;
Sjå: resiprok
Døme
  • verba ‘møtast’ og ‘slåst’ er resiproke verb

resiprok

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin reciprocare ‘snu tilbake’

Tyding og bruk

  1. gjensidig, innbyrdes
    Døme
    • ein resiprok relasjon mellom lærar og elev
  2. i matematikk: invers (2)
    Døme
    • den resiproke brøken til ¾ er ⁴⁄₃

Faste uttrykk

  • resiprokt pronomen
    pronomenet einannan eller kvarandre som uttrykkjer eit gjensidig tilhøve mellom to eller fleire
  • resiprokt verb
    verb med ending ‘-st’ som skildrar ei handling som inkluderer to eller fleire
    • verba ‘møtast’ og ‘slåst’ er resiproke verb

nevekjempar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som slåst med berre nevane (1;

nappast

verb

Opphav

jamfør nappe

Tyding og bruk

prøve krefter, slåst
Døme
  • det skal vi nappast om

manneleg

adjektiv

Opphav

same opphav som mannleg

Tyding og bruk

  • brukt som adverb:
    • slåst manneleg

kamphund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hund som er alen fram for å slåst med andre dyr, særleg hundar

kjempe 2

kjempa

verb

Opphav

av lågtysk kempen; samanheng med kamp (1

Tyding og bruk

  1. delta i slagsmål eller kamp (med våpen);
    Døme
    • kjempe på tørre nevar;
    • kjempe ved fronten
  2. kappast, konkurrere
    Døme
    • kjempe om førsteplassen
  3. streve hardt for å oppnå, endre eller forsvare noko
    Døme
    • kjempe for fridom;
    • ha ei sak å kjempe for;
    • kjempe mot overmakta
  4. prøve å overvinne vanskar eller vonde kjensler
    Døme
    • ha indre konfliktar å kjempe med;
    • kjempe med gråten

evle 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt efli; av avl (1

Tyding og bruk

Døme
  • ha evle til noko;
  • ta i av alt sitt evle;
  • hjelpe til etter evle;
  • slåst over evle

st-verb

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i nynorsk: verbform som ein får med å leggje (a)st til stamma av eit verb, til dømes synast av syne og slåst av slå;