Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

slenge 1

verb

Opphav

norrønt slyngja, trolig påvirket av II slenge, egentlig samme opprinnelse som II slynge

Betydning og bruk

intransitivt:
  1. bevege seg hit og dit
    Eksempel
    • henge og slenge;
    • døra stod og slang i vinden
  2. Eksempel
    • gå og slenge – også: ikke ha noe å gjøre;
    • han slang innom av og til
    • forekomme, dukke opp
      • det kunne slenge en turist av og til;
      • papirene lå og slang – lå uryddig, spredt
Artikkelside

slenge 2

verb

Opphav

norrønt sløngva, kanskje påvirket av lavtysk slengen, egentlig kausativ av I slenge

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • slenge fra seg noe;
    • slenge seg ned i en stol;
    • slenge seg om halsen på en;
    • slenge seg over gjerdet;
    • slenge med armene
  2. sende (på slump)
    Eksempel
    • slenge et skudd etter noe;
    • slenge sneiord etter en;
    • slenge dritt til en – se dritt

Faste uttrykk

  • slenge seg med
    tilfeldig bli med (andre)
Artikkelside

henslengt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. slengt tilfeldig fra seg
    Eksempel
    • henslengt søppel
  2. om måte å holde kroppen på: makelig, avslappet
    Eksempel
    • i lett henslengt positur
    • brukt som adverb
      • ligge henslengt i sofaen
  3. Eksempel
    • en henslengt bemerkning
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

slengje, slenge 2

slengja, slenga

verb

Opphav

norrønt sløngva, kanskje med, innverknad frå lågtysk slengen; eigenleg av slenge (1

Tyding og bruk

  • hive, kaste (på ein vørdlaus eller svivørdeleg måte)
    • slenge jakka frå seg;
    • slenge seg ned i ein stol;
    • guten slengde seg om halsen på mor si;
    • slenge seg over gjerdet
  • sende (på slump)
    • slenge eit skot etter noko(n);
    • slenge sneiord etter nokon;
    • slenge med armane

Faste uttrykk

  • slenge drit til
    seie noko nedsetjande til (nokon)
  • slenge seg med
    tilfeldig følgje med (andre)
Artikkelside

oske

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt aska

Tyding og bruk

  1. pulverliknande rest som blir att etter at eit organisk materiale er brent opp
    Døme
    • ta oska ut av omnen;
    • koke lut av oske
  2. fint steinpulver som blir slengt ut under vulkanutbrot
    Døme
    • vulkansk oske

Faste uttrykk

  • frå oska til elden
    frå ein vanskeleg situasjon til ein enda verre
  • kle seg i sekk og oske
    vise ytre teikn på sorg eller anger
  • leggje i oske
    brenne ned
  • reise seg frå oska
    bli bygd opp på nytt;
    reise seg opp att
    • laget har reist seg frå oska og vunne mange kampar denne sesongen
Artikkelside