Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

slange 2

slanga

verb

Opphav

av slange (1

Tyding og bruk

refleksivt:
  1. bukte seg;
    Døme
    • ho slanga seg fram mellom benkeradene
  2. strekkje kroppen (makeleg)
    Døme
    • slange seg på stranda

slange 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt slangi ‘orm’; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. bøyeleg leidning, røyr (av gummi, plast og liknande) til å leie væske eller gass i
    Døme
    • brannslange;
    • gummislange;
    • hageslange;
    • vasslange;
    • slangen til vasspreiaren
  2. røyrforma ring av gummi på bilhjul, sykkelhjul til å ha luft i
    Døme
    • sleppe å kjøpe nye slangar og dekk
  3. særleg om utanlandske arter: orm (1)
  4. buktete linje (i ornament og liknande)

orm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ormr; samanheng med latin vermis

Tyding og bruk

  1. langstrekt, skjelkledd krypdyr;
    Døme
    • vi gjekk oss på orm i skogen;
    • vri seg som ein orm
  2. slangeliknande krypdyr av underordenen øgler
  3. langstrekt virvellaust dyr
  4. larve av visse insekt
  5. datavirus i form av program som kopierer seg sjølv og veks ukontrollert;

nære ein slange ved sitt bryst

Tyding og bruk

hjelpe ein som seinare blir ein trugsel eller som kan skade ein;
Sjå: nære, slange

nære 2

næra

verb

Opphav

truleg frå lågtysk neren ‘underhalde’, jamfør norrønt næra; samanheng med nøre (2

Tyding og bruk

  1. gje næring til;
    (1), halde opp
    Døme
    • nære plantene;
    • landet kan knapt nære folket sitt
  2. halde i gang eller ved like;
    Døme
    • dagdrøyming nærer fantasien;
    • eg vil ikkje nære sladderen
  3. ha i hugen, kjenne på;
    Døme
    • nære interesse for noko;
    • dei nærer stor kjærleik til musikken;
    • han nærer inga frykt for det ukjende

Faste uttrykk

  • nære ein slange ved sitt bryst
    hjelpe ein som seinare blir ein trugsel eller som kan skade ein
  • nære seg
    livnære, livberge
    • dyra nærer seg av graset;
    • det var så vidt vi kunne nære oss;
    • lykka hennar nærte seg frå kjærleiken

vasslange, vass-slange

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

slange (1, 1) til å vatne (hagen) eller spyle med

bøyg

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg ‘den bøygde’; av bøye (3

Tyding og bruk

  1. det å bøye (3 seg
    Døme
    • gjere ein djup bøyg
  2. bøygd tilstand;
    bogen linje;
    Døme
    • setje bøyg på noko;
    • vegen gjekk i bøygar og krokar
  3. i folketru: usynleg vesen tenkt som ein svær slange som ligg i ring
    Døme
    • Peer Gynt møtte bøygen
  4. i overført tyding: ullen motstand, hindring, vanske (1
    Døme
    • her står vi overfor ein bøyg;
    • økonomien i prosjektet er den store bøygen

kveil

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk quile; jamfør coil

Tyding og bruk

rull av tau, slange, snøre eller liknande
Døme
  • tauet låg i ein kveil

kvelarslange

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stor slange i familien Boidae som rullar seg om byttet og kveler det

giftslange

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

slange med giftkjertel