Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

slagmark

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

Betydning og bruk

område der det står eller har stått et slag (, 4)

Eksempel

se ut som en slagmark – stygt herjet eller rotet

mark 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opprinnelig ‘grense(land)', beslektet med mark (; jamfør marg ( og margin

Betydning og bruk

utmark, oftest med skog
Eksempel
- gå tur i marka
- - bymark
  - jaktmark
  - ødemark
gressgrodd område der det ikke fins hus, veier eller lignende;
terreng (1)
Eksempel
- gå tur i skog og mark
- - brakkmark
  - innmark
  - våtmark
dyrket grunn;
eng (1, jordstykke
Eksempel
- arbeide ute på markene
jordoverflate;
bakke (2, 2)
Eksempel
- sitte på marka;
- det er tele i marka
slagmark, felt (1
virkefelt
- - misjonsmark

Faste uttrykk

føre i marken
legge fram, framføre;
argumentere
de har ført mange argumenter i marken
i marka
på selve stedet;
utendørs;
i felten
gjøre studier i marka
slå av marka
overvinne
upløyd mark
område som ikke er utforsket
på dette fagorådet er det fortsatt mye upløyd mark

val 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt valr ‘de falne’

Betydning og bruk

om eldre forhold eller i overført betydning: slagmark, valplass

Eksempel

stupe på valen

felt 1

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk velt, egentlig ‘sted der det føres krig’

Betydning og bruk

slagmark, krig
Eksempel
- tjenestegjøre i felten;
- dra i felten
- i overført betydning, med gammel genitiv etter til:
  gå til felts mot uretten

Faste uttrykk

i felten
i uttrykket
(arbeide, granske) utendørs, på stedet; finne ut hvordan noe ter seg i praksis; jamfør feltarbeid