Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 32 oppslagsord

skøyte 4

skøyta

verb

Opphav

norrønt skeyta, opphavleg ‘leggje kantane saman’; av skaut

Tyding og bruk

lengje med å setje attåt;
setje i hop med å feste endane i kvarandre
Døme
  • skøyte i hop, inn, på, saman;
  • skøyte to fjøler

skøyte 5

skøyta

verb

Opphav

same opphav som skøyte (4 opphavleg i tyding ‘overføre eigedomsretten til jord med å leggje mold frå denne jorda i ein flik (norrønt skaut) av kappa til den nye eigaren’

Tyding og bruk

overføre eigedomsretten med skøyte (3
Døme
  • skøyte frå seg garden til dottera

skøyte 6

skøyta

verb

Opphav

av skøyte (2

Tyding og bruk

  1. ta seg fram med skøytetak på ski

skøyte 1

substantiv hokjønn

Opphav

nederlandsk schuit; same opphav som skute (1

Tyding og bruk

sterkbygd, spissgatta dekksfartøy (oftast mellom ti og femten meter langt)

skøyte 2

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som skeise (1

Tyding og bruk

skøyte 3

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

av skøyte (5

Tyding og bruk

skriftleg utsegn, dokument om overføring av (delar av) fast eigedom eller skip
Døme
  • få tinglyst skøytet på eigedomen

overdra, overdrage

overdraga

verb

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

føre over til ein annan;
avhende, gje frå seg, selje, skøyte
Døme
  • overdra eigedomane sine til eit lutlag

losskøyte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skøyte (1 brukt av ein los (1

muffe

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; av mellomalderlatin muffula ‘pelshanske’

Tyding og bruk

  1. rull av pelsverk eller stoff til å stikke begge hendene i når det er kaldt
  2. kort røyrstykke til å skøyte to røyr med

motorskøyte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skøyte (1 med motor