Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
31
oppslagsord
skrekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
angst
,
frykt
;
otte
(
2
II)
,
redsle
Døme
bli stiv av skrekk
;
ha skrekk for noko
noko som verkar skremmande
Døme
ei hending til skrekk og åtvaring
Faste uttrykk
setje skrekk i
skremme
ta skrekken
bli redd, få nok
Artikkelside
mållaus
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mål
(
2
II)
Tyding og bruk
som ikkje kan snakke
;
stum
(1)
Døme
eg var så forkjølt at eg var reint mållaus
;
bli mållaus av skrekk
Artikkelside
nagle
2
II
nagla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
negla
Tyding og bruk
feste med naglar
Døme
nagle saman plankar
;
dei måtte nagle lårbeinet på brotstaden
Faste uttrykk
som nagla fast
urørleg av spenning eller skrekk
ho stod som nagla fast
Artikkelside
som nagla fast
Tyding og bruk
urørleg av spenning eller skrekk
;
Sjå:
nagle
Døme
ho stod som nagla fast
Artikkelside
geispe
,
gjespe
geispa, gjespa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
geispa
;
samanheng
med
geipe
(
2
II)
Tyding og bruk
gape (av trøyttleik eller keisemd) medan ein andar
Døme
sitje og
geispe
;
geispe kjaken av ledd
supe (etter luft)
Døme
geispe
etter luft
;
geispe
av skrekk
Artikkelside
lamme
2
II
lamma
verb
Vis bøying
Opphav
av
lam
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere lam
Døme
bli lamma frå livet og ned
gjere ute av stand til å handle
Døme
bli lamma av skrekk
få til å stoppe opp
Døme
snøfallet lamma trafikken
;
streiken lamma store delar av arbeidslivet
Artikkelside
liv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
líf
;
samanheng
med
leve
(
2
II)
Tyding og bruk
det å leve
;
levande tilstand, eksistens, tilvære
Døme
halde liv i noko
;
redde livet
;
risikere liv og lemer
;
ta livet av nokon
;
ta sitt eige liv
;
kjempe for livet
;
ta livet med ro
;
bøte med livet
;
det står om livet
;
det gjeld livet
;
det er livet om å gjere
;
livet går vidare
;
er det liv på Mars?
livleg rørsle
eller
verksemd
;
livskraft, energi, iver
Døme
eit yrande liv
;
det var liv og røre på torget
;
det er så mykje liv i kattungane
;
etter ein kvil kom det liv i dei att
;
skildringa var full av liv
levetid
Døme
eit langt liv
;
bu på same plassen heile livet
;
det er det beste eg har smakt i mitt liv!
måte å leve på
;
livsform
Døme
eit roleg liv
;
leve sitt eige liv
;
eit liv i fattigdom
;
livet i gamle dagar
;
livet på moen
som etterledd i ord som
hundeliv
område for menneskeleg verksemd
Døme
det praktiske livet
som etterledd i ord som
arbeidsliv
kjensleliv
næringsliv
moro, leven
Døme
er det noko liv i byen?
noko som lever
;
levande skapning
Døme
det var ikkje eit liv å sjå
som etterledd i ord som
dyreliv
planteliv
tenkt tilvære etter døden
Døme
ha von om eit æveleg liv
;
i det neste livet
kropp
Døme
få ein skrekk i livet
;
har du ingen kjensler i livet?
(nedre del av) overkropp
;
midje
Døme
vere lang i livet
;
smal om livet
;
ta nokon rundt livet
;
buksa er vid i livet
mage, buk
Døme
få litt mat i livet
livmor
Døme
barnet i mors liv
(ermelaust) klesplagg som dekkjer overkroppen
;
livstykke på klesplagg
Døme
bunaden har svart stakk og raudt liv
som etterledd i ord som
kjoleliv
snøreliv
Faste uttrykk
aldri i livet
absolutt ikkje
blåse liv i
få i gang att
saka bles liv i gamle politiske motsetnader
det evige livet
livet etter døden
tru på Gud og det evige livet
gå på livet laus
gå hardt for seg
ha livets rett
ha rett til å eksistere
ha ni liv
opphavleg om kattar: vere seigliva
halde frå livet
halde (nokon) på avstand
i levande live
i levande tilstand
eg trudde ikkje eg skulle få sjå han att i levande live
i røynda
dei har møtt filmstjerna i levande live
i live
levande, verksam, i funksjon
halde seg i live
;
ho vart funnen i live
ikkje eige skam i livet
ikkje ha skamkjensle for noko
kjenne liv
merke at fosteret rører på seg
kome nærmare inn på livet
bli betre kjend med
leve livet
nyte livet
i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
liv i leiren
liv og oppstyr i flokken
liv og lære
det ein gjer, og det ein seier ein bør gjere
;
teori og praksis
hos henne er det langt mellom liv og lære
liv og røre
livleg verksemd
;
høg aktivitetet
på laurdag blir det liv og røre i Storgata
;
det er liv og røre på stranda
livs levande
tydeleg i live
;
lys levande
med liv og sjel
heilt og fullt
kjempe med liv og sjel for å realisere ein plan
med livet i hendene
med fare for når som helst å miste livet
på liv og død
som gjeld livet
;
som står om overleving
ein kamp på liv og død
på/for harde livet
så fort eller mykje ein kan
;
alt ein orkar
;
av all makt
dei trente på harde livet før konkurransen
;
vi jobbar for harde livet
setje livet inn
risikere å døy
dei sette livet inn for fridomen
setje livet til
døy, omkome
setje til livs
ete og drikke
;
fortære
setje ut i livet
setje i verk
;
realisere ein plan
skyte hjartet opp i livet
ta mot til seg
stå om livet
vere fare for at nokon kan døy
det stod om livet dersom han ikkje fekk legehjelp
vere svært viktig for å kunne halde fram med ein aktivitet
det synest å stå om livet for fiskerinæringane
stå til liv
gå (nokolunde) bra
til live
til ein aktiv og levande tilstand
vekkja verkstaden til live att
;
aksjonen vakna til live
;
la draumen kome til live
vere liv laga
vere levedyktig
;
ha ei framtid
;
vere liv lage
verksemda er liv laga
vere ute på livet
feste, rangle
vilje til livs
ynskje eller prøve å ta livet av
han hadde mange fiendar som ville han til livs
få slutt på
det er sterke krefter som vil samvirket til livs
Artikkelside
i jøsse namn
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje skrekk, overrasking
eller liknande
;
Sjå:
jøss
Døme
men i jøsse namn, kvar vart han av?
Artikkelside
jøss
,
jøsses
interjeksjon
Opphav
omlaging av namnet
Jesus
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje støkk, overrasking, sterk undring
eller liknande
Døme
jøss
, kor du ser ut!
jøss
, for ein fart!
brukt for å stadfeste ein påstand:
sjølvsagd
,
naturlegvis
Døme
jøss da, det går fint
;
eg var blant dei beste, jøss ja
Faste uttrykk
i jøsse namn
brukt for å uttrykkje skrekk, overrasking
eller liknande
men i jøsse namn, kvar vart han av?
Artikkelside
forskrekke
forskrekka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
for-
(
2
II)
og
skrekk
Tyding og bruk
gjere nokon redd
;
skremme
(
2
II)
,
støkkje
(1)
Døme
forskrekke nokon
;
la seg forskrekke
brukt som adjektiv
bli forskrekka over noko
;
sjå forskrekka ut
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100