Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

skjøn, skjønn 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skyn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • etter mitt skjøn er dette bra greier;
    • ha skjønforstå
  2. det å prøve eit omstridd forhold i rettslege former
  3. rettsforretning der ein tek opp og avgjer eit skjøn (2)
    Døme
    • halde offentleg skjøn;
    • få noko avgjort ved skjøn
  4. kollektivt: medlemer av ein domstol eller ei nemnd som avgjer eit skjøn (3)

skjønn 2

adjektiv

Opphav

lågtysk schone

Tyding og bruk

skjøne, skjønne

skjøna, skjønna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skynja; av skjøn

Tyding og bruk

  1. ha skjøn, greie på;
    Døme
    • skjøne samanhengen;
    • ikkje skjøne eit ord;
    • skjøne at noko er gale;
    • dette går ikkje, skjønar du;
    • skjøne seg på noko;
    • skjøne på nokon for innsatsengje ei påskjøning, høveleg løn
  2. i uttrykk

Faste uttrykk

  • skjøne på
    gjere seg opp ei meining om (noko)

nydeleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘behageleg’, påverka av nyte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • maten var nydeleg;
    • kakene såg nydelege ut
  2. svært pen;
    vakker, skjønn
    Døme
    • for ein nydeleg unge;
    • vêret var nydeleg;
    • eit nydeleg landskap
  3. veldig bra;
    Døme
    • ein nydeleg prestasjon;
    • skåringa hans var nydeleg
  4. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • du er meg ein nydeleg ein;
    • for eit nydeleg vêr!

kanon 1

substantiv hankjønn

Uttale

kaˊnon

Opphav

frå gresk ‘(måle)stong, rettesnor’

Tyding og bruk

  1. regel, føresegn (i den katolske kyrkja)
  2. skrifter i Bibelen som er rekna for ekte og autoritative heilt frå oldkyrkja;
    til skilnad frå apokryf (1
  3. liste over helgenar
  4. fleirstemd song der alle stemmene har same melodi, men byrjar ulikt
  5. samling av (skjønn)litterære verk som er rekna for å vere dei beste gjennom tidene
    Døme
    • kanon for verdslitteraturen;
    • norsk litterær kanon

biletskjønn, bildeskjønn

adjektiv

Tyding og bruk

svært vakker;
Døme
  • eit biletskjønt andlet;
  • den biletskjønne naturen

skjønnheit

substantiv hokjønn

Opphav

førsteleddet skjønn (2

Tyding og bruk

  1. vakker person, særleg kvinne

skjønnlitteratur

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk, fransk; førsteleddet skjønn (2

Tyding og bruk

nemning på dikting av alle slag, motsett faglitteratur
Døme
  • lese skjønnlitteratur