Avansert søk

38 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

skjul

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skjól

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • holde seg i skjul
  2. Eksempel
    • vedskjul, vognskjul

Faste uttrykk

  • legge skjul på
    prøve å holde hemmelig

skjule

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skjule noe under jakka;
    • skjule seg bak noe
  2. dølge, holde hemmelig
    Eksempel
    • skjule sin egentlige hensikt
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • ha skjulte krefter

åpenhjertig

adjektiv

Opphav

etter tysk offenherzig

Betydning og bruk

som sier sin mening uten forbehold;
som ikke legger skjul på noe;
Eksempel
  • en åpenhjertig pensjonist;
  • det åpenhjertige intervjuet
  • brukt som adverb
    • fortelle åpenhjertig om problemene

åpenhjertet, åpenhjerta

adjektiv

Betydning og bruk

som sier sin mening uten forbehold;
som ikke legger skjul på noe;
Eksempel
  • en åpenhjertet nittiåring;
  • et åpenhjertet intervju
  • brukt som adverb
    • fortelle åpenhjertet om problemene

hele 5

verb

Opphav

av lavtysk helen ‘skjule’; jamfør norrønt hæli nøytrum ‘skjul’

Betydning og bruk

gjemme, kjøpe eller hjelpe til med å få omsatt ting som en vet er tyvegods

løpegrav

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør grav (1

Betydning og bruk

om eldre forhold: utgravd gang der soldater i skjul kan flytte seg framover mot fienden;
jamfør skyttergrav

livd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hlífð; jamfør live (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • finne livd

skåle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skáli

Betydning og bruk

  1. skjul eller gang inne i uthus
  2. om norrøne forhold: hovedbygning på gård;
    et slags langhus;

imidlertid

adverb

Opphav

av lavtysk middeler tit ‘i mellomtiden’

Betydning og bruk

ikke desto mindre, til tross for det;
likevel
Eksempel
  • det fine været slo imidlertid fort om;
  • til slutt ble de enige. De legger imidlertid ikke skjul på at det var vanskelig

legge skjul på

Betydning og bruk

prøve å holde hemmelig;
Se: skjul

Nynorskordboka 22 oppslagsord

skjul

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skjól

Tyding og bruk

  1. Døme
    • halde seg i skjul
  2. Døme
    • vedskjul
  3. luke over ljoren

Faste uttrykk

  • leggje skjul på
    prøve å løyne

skjule, skyle 2

skjula, skyla

verb

Opphav

av skjul

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skjule noko under jakka;
    • skjule seg bak noko
  2. dølje, halde løynd
    Døme
    • skjule det ein har i tankane
    • i perfektum partisipp:
      • ha skjulte krefter

openhjartig, openhjartug

adjektiv

Tyding og bruk

som seier meininga si utan atterhald;
som ikkje legg skjul på noko;
Døme
  • ein openhjartig prest;
  • openhjartige skildringar
  • brukt som adverb
    • ho fortalde openhjartig om livet sitt

openhjarta

adjektiv

Tyding og bruk

som seier meininga si utan atterhald;
som ikkje legg skjul på noko;
Døme
  • ein openhjarta nittiåring;
  • openhjarta samtalar
  • brukt som adverb
    • uttale seg openhjarta

hele 3

hela

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av lågtysk helen ‘løyne’; jamfør norrønt hæli n ‘skjul’

Tyding og bruk

løyne, kjøpe eller selje vidare ting som ein veit er tjuvegods

i løyndom

Tyding og bruk

i smug, i skjul;
hemmeleg;
Sjå: løyndom

løyne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt leyni

Tyding og bruk

løpegrav, laupegrav

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør grav (1

Tyding og bruk

om eldre forhold: utgraven gang der soldatar i skjul kan flytte seg framover mot fienden;
jamfør skyttargrav

løyndom

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør løyne (2 og løynd (1

Tyding og bruk

  1. det at noko er løynt;
  2. noko som er eller bør vere løynt;
    fortruleg opplysning;
    Døme
    • fortelje nokon ein løyndom;
    • halde på ein løyndom;
    • ha løyndomar for nokon
  3. eigenleg innhald eller vesen;
    eigenleg årsak
    Døme
    • livets løyndomar;
    • løyndomen med god helse er rett kosthald

Faste uttrykk

  • i løyndom
    i smug, i skjul;
    hemmeleg;
    i løynd
  • offentleg løyndom
    noko som er allment kjent, utan at det er kunngjort

livd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hlífð; av live (4

Tyding og bruk

Døme
  • kome seg i livd for uvêret;
  • finne livd;
  • stå i livda;
  • i livda av åsen