Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’, jamfør Venus romersk kjærlighetsgudinne

Betydning og bruk

  1. person en har et nært forhold til, kamerat
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • jeg er ikke venner med deg lenger;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • gjøre seg til venns med en;
    • være god venn med en;
    • ha mange venner;
    • en god venn av meg;
    • barndomsvenn, omgangsvenn
    • ved tiltale:
      • den går ikke, vennen min;
      • god dag, gamle venn!
    • om dyr og lignende:
      • katt og hund kan være gode venner
  2. Eksempel
    • få seg en ny venn
  3. særlig i religiøst språk: medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Hauges venner;
    • frie venner;
    • pinsevenn
  4. litt. elsker (1), dyrker
    Eksempel
    • en sann venn av gode historier;
    • barnevenn, bokvenn, dyrevenn

uberørthet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • områdets skjønnhet og uberørthet er enestående

skjønnhetsåpenbaring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

åpenbaring av skjønnhet;
svært vakker person eller gjenstand

skjønnhetsverdi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

verdi som noe har ved sin skjønnhet
Eksempel
  • de gamle husene har sin skjønnhetsverdi

prange 1

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. være sterkt iøynefallende, glimre ved prakt eller skjønnhet
    Eksempel
    • kirken måtte prange for å inngyte respekt
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • boka har et prangende utstyr

overjordisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som befinner seg på eller over jordoverflaten
    Eksempel
    • overjordiske deler av en plante
  2. Eksempel
    • en overjordisk skjønnhet

hva 1

pronomen

Opphav

norrønt hvat, i betydning 4 kanskje opphavlig av norrønt hvárt ‘hvilket av to’

Betydning og bruk

som spørrende pronomen, særlig om gjenstand
  1. i direkte spørsmål:
    Eksempel
    • hva for noe?
    • hva slags;
    • hva mer kan en forlange?
    • hva (behager)?oppfordring om å gjenta en ytring, uttrykk for forbløffelse;
    • vi blir til i morgen, hva?ikke sant?
    • hva om jeg nekter?sett at, enn om;
    • hva med å ta toget?skal vi kanskje ta toget?
    • hva nå?hva skal vi nå gjøre?
    • hun er ikke akkurat noen skjønnhet. Hva så?hvilken rolle spiller det?
    • hvis jeg likevel gjør det, hva så?hva vil da skje?
    • hva vet jeg?
    • hva har det med meg å gjøre?
    • hva er klokka?
    • hva sa du?
  2. i avhengige spørresetn:
    Eksempel
    • nei, vet du hva!ikke tale om; den er for drøy!
    • vet du hva?vet du det samme som jeg gjør?
    • hun sa ikke hva hun het
  3. i setninger som ikke er spørsmål, men som har spørresetningens ordstilling:
    Eksempel
    • det er utrolig hva du kan få deg til å si!
    • hva må hun ikke tro om meg etter dette!
    • som relativt pronomen:
      • hva du enn gjør, vil jeg holdes utenfor;
      • koste hva det koste vil;
      • han betaler hva det skal væreen hvilken som helst pris;
      • han kjørte uten sertifikat og – hva verre er – etter å ha drukket;
      • etter hva jeg har hørt, har de flyttet fra hverandre;
      • gjør hva du vil for meg

glamour

substantiv hankjønn

Uttale

glamoˊr; glæmˊmer

Opphav

fra engelsk; opprinnelig skotsk omdannelse av grammar ‘grammatikk’, fordi lærdom ble forbundet med magi

Betydning og bruk

skjønnhet eller sjarm (som ofte er utvendig)
Eksempel
  • være fascinert av luksus og glamour

fullkommen

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt fullkominn; av foreldet fullkomme

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fullkommen skjønnhet;
    • fullkommen ro
    • som adverb:
      • ha fullkomment rett
  2. uten feil, som ikke kan bli bedre
    Eksempel
    • ingen er fullkommenmoralsk feilfri;
    • et teknisk fullkomment produkt

fullendt

adjektiv

Betydning og bruk

fullkommen, helstøpt, ulastelig
Eksempel
  • en fullendt skjønnhet;
  • hun er den fullendte vertinne