Bokmålsordboka
fullendt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| fullendt | fullendt | fullendte | fullendte |
Betydning og bruk
fullkommen, helstøpt, ulastelig
Eksempel
- en fullendt skjønnhet;
- hun er den fullendte vertinne
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| fullendt | fullendt | fullendte | fullendte |