Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

sjølvtillit

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

tillit til eiga evne og eigen dugleik
Døme
  • det vellykka arbeidet auka sjølvtillita

slå seg for brystet

Tyding og bruk

Sjå: bryst
  1. uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
    Døme
    • han stod på kne og slo seg for brystet til ho bad han kome inn att
  2. uttrykkje sjølvtillit og sjølvtilfredsheit
    Døme
    • dei kan slå seg for brystet etter ein vellukka festkveld

mot 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt móðr ‘uro i sinnet, harme, mot’

Tyding og bruk

  1. det å vere modig og uredd;
    mental styrke til å våge noko;
    sjølvtillit
    Døme
    • ha mot til å gjere noko;
    • miste motet;
    • halde motet oppe;
    • setje mot i nokon;
    • få nytt mot;
    • ta mot til seg;
    • drikke seg til mot
  2. sinnsstemning, humør;
    huglag
    Døme
    • friskt mot!

Faste uttrykk

  • ha mot på noko
    ha lyst til noko (fordi ein trur ein meistrar det)
  • meingars mot
    eigne, sterke meiningar
    • ei sterk kvinne med meiningars mot
  • til mote
    til sinns;
    med eit visst humør
    • korleis er du til mote?
    • vere ille til mote
  • vere ved godt mot
    ha god von;
    sjå lyst på situasjonen

lyfte, løfte 2

lyfta, løfta

verb

Opphav

norrønt lypta; samanheng med loft og luft

Tyding og bruk

  1. heve opp frå underlaget;
    Døme
    • lyfte opp ein stein;
    • heisekrana lyftar fleire tonn
  2. heve til eit høgare åndeleg nivå
    Døme
    • lyfte folket opp frå vankunna

Faste uttrykk

  • ikkje lyfte ein finger
    halde seg heilt passiv
    • partiet vil ikkje lyfte ein finger for den saka
  • lyfte blikket
    • sjå opp
    • sjå stort på noko;
      ha eit vidare perspektiv på noko
      • no er det viktig å lyfte blikket og sjå framover
  • lyfte glaset
    skåle
  • lyfte i flokk
    gjere ei oppgåve saman;
    dele ei byrd
  • lyfte peikefingeren
    irettesetje
  • lyfte seg sjølv etter håret
    (prøve å) gjere noko som er umogleg
  • med lyfta hovud
    med stoltheit;
    med sjølvtillit

med lyfta hovud

Tyding og bruk

med stoltheit;
med sjølvtillit;
Sjå: hovud, lyfte

hovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Tyding og bruk

  1. kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
    Døme
    • få ein stein i hovudet;
    • ha vondt i hovudet;
    • han fall og slo seg i hovudet;
    • eit troll med tre hovud
  2. Døme
    • betale skatt per hovud;
    • viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
  3. Døme
    • ha hovudet fullt av planar;
    • dette er ikkje etter mitt hovud;
    • fordreie hovudet på nokon;
    • det er berre sport som står i hovudet på dei;
    • kunne noko i hovudet
  4. øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
    Døme
    • ei pipe med utskore hovud

Faste uttrykk

  • bli raud i hovudet
  • bruke hovudet
    tenkje klokt
    • no må du bruke hovudet her
  • bry hovudet sitt med noko
    spekulere eller gruble på noko vanskeleg
    • dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
  • bøye hovudet
    syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
  • følgje sitt eige hovud
    ikkje bry seg om råd frå andre
  • få noko inn i hovudet på nokon
    få nokon til å forstå eller lære noko
    • læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gå på hovudet
    falle framover
  • gå til hovudet på
    • bli ør eller rusa
      • vinen gjekk rett til hovudet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gjekk til hovudet på henne
  • ha eit godt hovud
    vere intelligent
    • ho har eit godt hovud
  • ha stort hovud og lite vit
    vere dum
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • ha/halde hovudet over vatnet
    greie seg så vidt
    • det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
  • halde hovudet høgt
    vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • klø seg i hovudet
    syne teikn på rådville
    • klø seg i hovudet over situasjonen
  • krevje hovudet til nokon på eit fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
    krevje at nokon blir ofra som syndebukk
  • la hovuda rulle
    • avrette i mengd
    • nådelaust avsetje eller døme leiande personar
  • leggje hovudet i bløyt
    tenkje hardt
  • lyst hovud
    flink og intelligent person
    • han er det lyse hovudet i klassa
  • med hovudet i hendene
    initiativlaus;
    utan å gjere noko
  • med hovudet under armen
    utan å tenkje;
    ikkje bruke hovudet
  • med lyfta hovud
    med stoltheit;
    med sjølvtillit
  • miste hovudet
    miste fatninga;
    bli rådvill
    • han mistar hovudet når han blir stressa
  • over hovudet på nokon
    • liggje på for høgt nivå for målgruppa
      • brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
    • ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
      • avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
  • rekne i hovudet
    rekne i tankane, utan nedskrivne tal
  • riste på hovudet
    syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
  • setje seg noko i hovudet
    bestemme seg for å gjennomføre noko;
    få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
  • setje/stille saka på hovudet
    snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke hovudet fram
    våge å vise seg eller hevde seg
    • ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
  • stikke hovudet i sanden
    ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
  • stå på hovudet
    • stå opp ned
    • vere endevend eller i vill uorden
      • vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
  • vekse ein over hovudet
    vinne over ein;
    ta makta frå ein
    • alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet

husmannsånd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ha overdriven respekt for andre;
dårleg sjølvtillit;

bryst

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brjóst

Tyding og bruk

  1. kroppsdel mellom hals og mage;
    Døme
    • ha hår på brystet;
    • ha vondt i brystet
  2. kvar av to forhøgningar på framsida av overkroppen til kvinner som inneheld mjølkekjertlane
    Døme
    • leggje barnet til brystet;
    • gje bryst
  3. del av klesplagg som dekkjer brystet;
    jamfør skjortebryst
  4. kortform av brystsymjing
    Døme
    • ho vann 100 m bryst

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    vere vanskeleg å akseptere
    • ei slik løysing vil falle mange tungt for brystet
  • gje bryst
  • ikkje suge av eige bryst
    ikkje finne på av seg sjølv
  • slå seg for brystet
    • uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
      • han sto på kne og slo seg for brystet til ho bad han kome inn att
    • uttrykkje sjølvtillit og sjølvtilfredsheit
      • dei kan slå seg for brystet etter ein vellukka festkveld
  • slå seg på brystet
    uttrykkje byrgskap og styrke
    • dei har slått seg på brystet og trudd at dei var i toppsjiktet

tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; samanheng med tru (1 og tru (2

Tyding og bruk

  1. halde for sannsynleg, vere nesten sikker på, gå ut frå, meine, tenkje (seg), førestille seg
    Døme
    • eg er ikkje viss, men eg trur det er han;
    • eg trur han er svensk;
    • du skal vite, ikkje tru;
    • alle trur eg er rik;
    • ingen skulle tru at ho er bestemor;
    • eg trur det blir regn;
    • eg trur eg prøvereg vil (jammen) prøve;
    • dette er berre noko du t-r;
    • tru (altfor) godt om ein;
    • dette hadde eg ikkje trudd om deg;
    • han er vel ein 50 år, skulle eg tru;
    • moro ja, eg skulle da tru detdet skal vere visst;
    • det kan ein da ikkje trudet kan vel ikkje vere tilfellet, kan vel ikkje skje;
    • du må (el. kan) tru ho vart sintdu store min kor sint ho vart;
    • skal tru om han kjem?eg lurer på om han kjem;
    • er det sant, skal tru?jamfør tyd. 5
  2. ha tiltru til, lite på
    Døme
    • eg trur ikkje på det ho seier;
    • eg trudde ikkje mine eigne auge;
    • tru på det ein driv med;
    • tru på fri konkurranse;
    • trur du meg ikkje?
    • tru ein på hans ord;
    • han er ein svikar, tru du meg!
    • ho trur seg ikkje til å ta oppgåva
    • i religiøst mål: (vere viss på at Gud finst og) ha full tillit til Gud og hans nåde (jf òg I truande 1)
      • tru på Gud;
      • ha vanskeleg for å tru
    • (over)late i tillit, fortru (2)
      • tru nokon til å passe husetjamfør trudd
  3. vere overtydd om (at noko finst), ha visse (om)
    Døme
    • tru på ein gudjamfør tyd. 2;
    • tru på ufoar;
    • tru på julenissen
  4. Døme
    • tru seg til ein
  5. brukt i infinitiv for å uttrykkje uvisse (forkorting av skal tru, må tru):
    Døme
    • tru om han kjem?
    • kjem han, tru?

Faste uttrykk

  • tru seg
    ha sjølvtillit; våge

frimodig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

som er open og direkte i tale eller gjerning;
prega av stor sjølvtillit;
Døme
  • vere frimodig nok til å stå fram;
  • ei frimodig ytring
  • brukt som adverb
    • det var litt for frimodig gjort