Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
169 treff

Bokmålsordboka 82 oppslagsord

sju, syv

determinativ kvantor

Opphav

norrønt sjau

Betydning og bruk

grunntallet 7
Eksempel
  • fylle sju år;
  • klokka slår sju

Faste uttrykk

  • de sju hav
    verdenshavene
  • sju lange og sju breie
    svært lenge
Artikkelside

brutto 2

adjektiv

Opphav

gjennom italiensk ‘rå, urensket’, fra latin brutus; jamfør brutal

Betydning og bruk

som er uten fradrag (av emballasjevekt, utgifter eller lignende)
Eksempel
  • brutto byggeareal er 9 000 m2
  • brukt som adverb:
    • tape over sju millioner brutto

Faste uttrykk

  • selge brutto for netto
    regne ut prisen etter bruttovekten
Artikkelside

pleiade

substantiv hankjønn

Uttale

pleiaˋde

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

helhet av sju deler;
medlem i en gruppe på sju
Artikkelside

hav 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt haf; trolig beslektet med heve

Betydning og bruk

  1. (naturlig avgrenset del av) det store sammenhengende saltvannsområdet som dekker ca. 70 % av jordas overflate
    Eksempel
    • på hav og land;
    • dra ut på åpne havet;
    • opprørt hav
  2. (større) innsjø med saltvann;
  3. stor mengde
    Eksempel
    • et hav av folk;
    • ha et hav av tid

Faste uttrykk

  • de sju hav
    verdenshavene
    • seile på de sju hav
  • en dråpe i havet
    så lite at det ikke utgjør noen forskjell
  • havets kardinal
    hummer
    • fiskehandlerne tar seg godt betalt for havets kardinal
  • havets sølv
  • himmel og hav!
    utrop som betegner overraskelse
    • himmel og hav for et vær!
  • hopp i havet!
    uttrykk som betegner overraskelse
    • hopp i havet for en nyhet!
  • høyde over havet
    fastsatt mål på hvor høyt noe ligger over havflaten;
    forkortet hoh.
    • 1000 meters høyde over havet
  • ikke en sjanse i havet
    helt uten sjanser
  • kul i havet
    helt umulig
  • meter over havet
    høyde over havet, målt i meter;
    forkortet moh.
    • toppen av fjellet er 643 meter over havet;
    • toppen er 477 meter over havet
  • meter under havet
    dybde fra havoverflaten og nedover, målt i meter;
    forkortet muh.
    • tunnelen går 260 meter under havet
  • svart hav
    uten fisk
  • til havs
    ut eller ute på havet
    • fiskebåtene dro til havs;
    • de er langt til havs
Artikkelside

minutt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin, av latin minuere ‘forminske’, forkorting for pars minuta prima ‘første forminskelsesgrad’, brukt i oldtidens matematikk om ¹⁄₆₀ av en enhet; jamfør sekund (2

Betydning og bruk

  1. tidsenhet som tilsvarer ¹⁄₆₀ time;
    forkortet min
    Eksempel
    • 1 minutt = 60 sekunder;
    • bussen går sju minutter over hver hel og halv time;
    • det er gjort på noen minutter
  2. vinkelenhet som tilsvarer ¹⁄₆₀ grad (1, 5)

Faste uttrykk

  • på minuttet
    med det samme;
    presis
  • ta seg fem minutter
    ta seg en kort pause
    • han tok seg fem minutter fra arbeidet
Artikkelside

lyre 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av gresk lyra

Betydning og bruk

  1. (antikt) strengeinstrument med to armer mellom resonanskassa og et tverrtre og med opptil sju strenger
    Eksempel
    • hun synger stev og spiller lyre
  2. klokkespill (2), ofte brukt i musikkorps
Artikkelside

palass

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt pallaz, gjennom lavtysk; fra latin palatium ‘Palatinhøyden’ (den av de sju høydene i Roma der keiserslottet lå)

Betydning og bruk

  1. stort slott brukt som bolig for en konge, fyrste eller lignende
  2. stor praktbygning
Artikkelside

niøye

substantiv hankjønn

Opphav

etter lavtysk negenoge; navnet fordi dyret har ett øye, én nese og sju gjelleåpninger på hver side

Betydning og bruk

fisk i ordenen Petromyzontiformes som drikker blod av andre fisker
Artikkelside

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Betydning og bruk

  1. på det stedet (et stykke borte);
    til forskjell fra her
    Eksempel
    • der kommer han;
    • der ute;
    • den boka der;
    • der er du, jo!
    • jeg kan være der klokka sju;
    • der hvor jeg kommer fra, er det helt vanlig
  2. på det punktet
    Eksempel
    • der tar du feil!
    • kom ikke der!
    • der ser du;
    • vi er ikke der at vi har en løsning på bordet
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å peke ut noen eller noe;
    jamfør derre
    Eksempel
    • han der er en god keeper;
    • hun der er ikke grei;
    • det der er jeg ferdig med
  4. brukt som formelt subjekt: det (1, 2)
    Eksempel
    • der var ulv i skogen
  5. brukt til vise til et ledd i oversetningen
    Eksempel
    • stedet der han sist ble sett;
    • huset der vi bor

Faste uttrykk

  • der og da
    på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
    • det skjedde der og da;
    • der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
  • her og der
    på spredte steder
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
    • hyggelig meg her og hyggelig meg der
Artikkelside

langeleik

substantiv hankjønn

Opphav

av lang og leik (1

Betydning og bruk

avlangt strengeinstrument med en streng til å spille melodien på og opptil sju strenger som klinger med
Artikkelside

Nynorskordboka 87 oppslagsord

sju

determinativ kvantor

Opphav

norrønt sjau

Tyding og bruk

talordet 7
Døme
  • fylle sju år;
  • sju meter brei;
  • klokka var mellom seks og sju;
  • segle på dei sju hav – på verdshava;
  • i sju lange og sju breie – svært lenge
Artikkelside

sjue

sjua

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

Artikkelside

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘meir’

Tyding og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrive +);
    Døme
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • 90 kroner pluss moms
  2. brukt framfor eit tal for å vise at det ligg over null
    Døme
    • pluss fire grader celsius (+4 °C);
    • +15 er eit positivt tal
  3. brukt etter skulekarakter for å vise at resultatet er litt betre enn det karakteren står for
    Døme
    • få 4+ på prøva

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskot (1)
    • rekneskapen gjekk i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi;
    cirka
    • turen tek pluss minus sju timar;
    • det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside

pluss minus

Tyding og bruk

brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi;
Sjå: pluss
Døme
  • turen tek pluss minus sju timar;
  • det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside

plent

adverb

Opphav

samanheng med platt

Tyding og bruk

  1. heilt, fullstendig, absolutt
    Døme
    • nekte plent;
    • det er plent uråd;
    • eg var plent nøydd til å dra
  2. punktleg, nøyaktig, presis
    Døme
    • arbeide plent og kjapt;
    • klokka var plent sju;
    • dette er plent som eg vil ha det
Artikkelside

pleiade

substantiv hankjønn

Uttale

pleiaˋde

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

heilskap av sju delar;
medlem i ei gruppe på sju
Artikkelside

palass

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt pallaz, gjennom lågtysk; frå latin palatium ‘Palatinhøgda’ (den av dei sju høgdene i Roma der keisarslottet låg)

Tyding og bruk

  1. stort slott brukt som bustad for ein konge, fyrste eller liknande
  2. stor praktbygning
Artikkelside

mål 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mál

Tyding og bruk

  1. storleik, dimensjon eller mengd som er oppmerkt eller uttrykt i visse måleiningar
    Døme
    • måla er oppgjevne i meter;
    • innvendige mål på eit husvære;
    • ta mål av nokon til klede
  2. Døme
    • ohm er eit mål for elektrisk motstand
  3. måleining som er sett lik 1000 m2;
    Døme
    • tomta er på 0,8 mål
  4. reiskap til å måle med
  5. mengd som svarer til eit målekar
    Døme
    • bruke sju mål kaffi til ein liter vatn;
    • eit toppa mål
  6. i matematikk: storleik som går opp i ein annan utan rest
    Døme
    • 10 er største felles mål for 20 og 30
  7. øvre grense eller merke;
  8. merke eller område å skyte eller gå til åtak på
    Døme
    • treffe målet;
    • militære mål
  9. område som det gjeld å få ballen inn i i ballspel
    Døme
    • setje ballen i mål
  10. Døme
    • skåre mål;
    • Brann tapte kampen med eitt mål
  11. linje som det gjeld å nå fram til, særleg i idrettstevlingar
    Døme
    • kome i mål på idealtid;
    • leie frå start til mål
  12. noko ein arbeider for, strever etter å oppnå;
    føremål, plan, meining;
    jamfør målsetjing
    Døme
    • setje seg eit mål;
    • vere ved målet;
    • målet orsakar måten;
    • nå målet om full barnehagedekning
  13. stad ein vil nå fram til på ei reise;
    endepunkt
    Døme
    • ei ferd mot ukjent mål
  14. brukt som etterledd i ord som nemner tid eller tidspunkt
  15. Døme
    • ete tre mål om dagen;
    • ete mellom måla;
    • kome heim til måls
  16. mjølkemengd i ei mjølking av eitt dyr eller av ein heil buskap;
    ein gongs mjølking;
    Døme
    • kua mjølkar sju liter mjølk i målet

Faste uttrykk

  • bak mål
    fjernt frå all fornuft;
    dumt
    • forslaget er heilt bak mål
  • gje godt mål
    måle rikeleg
  • halde mål
    vere stor nok eller bra nok
    • tekstane heldt ikkje mål
  • i fullt mål
    rikeleg, fullstendig
  • mål og måte
    måtehald
    • alt med mål og måte;
    • han snakkar utan mål og måte
  • målet er fullt
    grensa er nådd
  • målet heilagar middelet
    eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar
  • skyte over mål
    bruke for sterke middel og derfor mislykkast;
    overdrive
    • kritikken skaut over mål
  • stå i mål
    vere målvakt
  • ta mål av nokon
    måle nokon med auga;
    mønstre (1) nokon
    • dei tok mål av kvarandre
  • ta mål av seg
    bestemme seg for;
    setje seg føre
    • ho tok mål av seg til noko stort
  • utan mål og med
    utan plan og føremål
    • vimse rundt utan mål og med
  • utan mål og meining
    utan plan og føremål
    • skrolle på mobilen utan mål og meining
  • vegen er målet
    prosessen er viktigare enn kva ein kjem fram til
Artikkelside

ekserpere

ekserpera

verb

Opphav

av latin excerpere ‘plukke ut’

Tyding og bruk

finne utdrag eller sitat frå bok, dokument eller liknande;
hente ut ord eller frasar frå korpus (2, 2)
Døme
  • ekserpere tekstar;
  • materialet inneheld sju belegg som er ekserperte frå teksten
Artikkelside

niauga, niauge

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter lågtysk negenoge; namnet fordi dyret har eitt auge, ein nase og sju gjelleopningar på kvar side

Tyding og bruk

fisk av ordenen Petromyzontiformes som drikk blod av andre fiskar
Artikkelside
Side 1 av 9