Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

sjokkere

verb

Opphav

fra fransk, fra nederlandsk; eller engelsk ‘støte’

Betydning og bruk

vekke anstøt, opprøre, støte
Eksempel
  • hans oppførsel sjokkerte oss;
  • bli sjokkert over noe
Artikkelside

opprevet

adjektiv

Opphav

av foreldet opprive ‘gjøre nervøs’

Betydning og bruk

  1. som er revet hull på eller har skrammer
    Eksempel
    • fillete og opprevne klær;
    • være helt opprevet i ansiktet
  2. ute av seg;
    fortvilt, sjokkert
    Eksempel
    • hun var opprevet etter den tragiske ulykken
Artikkelside

ufinhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være ufin
  2. ufin ytring, handling eller lignende
    Eksempel
    • gjestene ble sjokkert over hans ufinheter
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

sjokkere

sjokkera

verb

Opphav

frå fransk; av sjokk

Tyding og bruk

vekkje avsky, oppsikt;
Døme
  • framferda hans sjokkerte oss;
  • bli sjokkert over noko
Artikkelside

oppriven

adjektiv

Opphav

av opp og rive (3

Tyding og bruk

  1. som er riven i bitar eller har skrammer
    Døme
    • konvolutten var oppriven;
    • oppriven i andletet
  2. ute av seg;
    fortvila, sjokkert
    Døme
    • oppriven av vonde hendingar
Artikkelside

forfæld

adjektiv

Opphav

av for- (2 og fæle (2

Tyding og bruk

forstøkt, skremd, sjokkert;
Døme
  • bli heilt forfæld over noko
Artikkelside