Bokmålsordboka
ufinhet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ufinhet | ufinheten | ufinheter | ufinhetene |
| hunkjønn | ei/en ufinhet | ufinheta | ||
Betydning og bruk
- det å være ufin
Eksempel
- gå over streken i ufinhet
- ufin ytring, handling eller lignende
Eksempel
- gjestene ble sjokkert over hans ufinheter