Avansert søk

39 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

sink 1, sinke 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk ‘tapp, tind’

Betydning og bruk

tapp i enden av trestykke (som skal føyes sammen i vinkel med et annet trestykke med innsnitt som svarer til tappen)

sink 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

tysk Zink, kanskje av Zinke ‘tagg, takk’, fordi metallet får takkete former i smelteovnen

Betydning og bruk

gråhvitt metallisk grunnstoff med atomnummer 30;
kjemisk symbol Zn

sinke 3

verb

Betydning og bruk

felle sammen bord, planker og lignende i rett vinkel ved hjelp av sink (1 og not (2
Eksempel
  • kassa var sinket sammen

sinke 4

verb

Opphav

av sen (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli sinket på veien

plombe

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin plumbum ‘bly’

Betydning og bruk

  1. plate av bly, sink, stål eller lakk brukt som forsegling (2)
  2. eldre betegnelse for fylling i tann

messing

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mersing, messing

Betydning og bruk

  1. metallegering av kobber og sink
    Eksempel
    • dørbeslag av messing
  2. fellesbetegnelse for blåseinstrumenter av metall i et orkester

Faste uttrykk

  • blanke messingen
    nakne huden (på folk)

nysølv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sølvfarget legering av kopper, nikkel og sink
Eksempel
  • er det nysølv eller ekte sølv?

legering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å legere (1)
    Eksempel
    • drive med legering
  2. blanding av to eller flere (sammensmeltede) metaller
    Eksempel
    • messing er en legering av kobber og sink

hvitt gull

Betydning og bruk

legering av gull, kopper, sink og nikkel som er mye brukt i smykker;
Se: hvit

hvit, kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Betydning og bruk

  1. med samme farge som nyfallen snø (et fargeinntrykk som kommer fram når nesten alt lyset blir kastet tilbake)
    Eksempel
    • hvit skjorte;
    • blendende hvitt tøy;
    • det hvite papiret;
    • smile med hvite tenner;
    • servere fiskeboller i hvit saus
  2. om hår og skjegg: hvit (1) av elde
    Eksempel
    • han ble helt hvit i håret på noen få måneder
  3. om person: med unormalt lys hudfarge, for eksempel på grunn av sinnsbevegelse eller anstrengelse
    Eksempel
    • være hvit i ansiktet av sinne;
    • holde så hardt at knokene blir hvite
  4. om person: med lys hudfarge
    Eksempel
    • en hvit kvinne i 50-årene
    • brukt som substantiv
      • det økonomiske gapet mellom hvite og svarte i USA
  5. brukt som substativ: sjakkspiller med hvite brikker
    Eksempel
    • hvit flytter kongen;
    • hvits første trekk
  6. om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den hvite liljen på våpenskjoldet til den franske fyrstefamilien Bourbon)
    Eksempel
    • kampen mellom de røde og de hvite

Faste uttrykk

  • det hvite i øynene
    den hvite senehinnen
    • hun var så rasende at vi bare så det hvite i øynene på henne
  • gå hvit
    om sjø eller bølger: ha skumtopper
    • sjøen går hvit
  • heise det hvite flagget
    overgi seg
  • hvit brud
    brud kledd i hvitt
    • hun skal stå hvit brud til sommeren
  • hvit elefant
    noe dyrt og unyttig
  • hvit fisk
    fisk som er hvit i kjøttet, for eksempel torsk og sei
  • hvit jul
    jul med snø
  • hvit løgn
    løgn for å spare andre for en ubehagelig sannhet;
    nødløgn
  • hvit magi
    hekseri og trolldom som ikke skader andre
  • hvit måned
    måned uten alkoholbruk
  • hvit slavehandel
    handel med personer med hvit hudfarge, særlig kvinner, som selges som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
  • hvit som et laken
    svært blek
    • hun var hvit som et laken i ansiktet
  • hvitt brød
  • hvitt flagg
  • hvitt gull
    legering av gull, kopper, sink og nikkel som er mye brukt i smykker
  • hvitt kjøtt
    kjøtt fra fjærkre, særlig kylling og kalkun
    • forbruket av hvitt kjøtt har steget kraftig
  • på det hvite lerretet
    på filmduken, ved filmen
  • skyte en hvit pinn etter
    oppgi som tapt;
    gi opp håpet om

Nynorskordboka 19 oppslagsord

sink

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

tysk Zink, kanskje av Zinke ‘tagg, takk’, fordi metallet får takkete former i smelteomnen

Tyding og bruk

gråkvitt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 30; kjemisk symbol Zn

sinke 3

sinka

verb

Tyding og bruk

sinke 4

sinka

verb

Opphav

av sinke (2

Tyding og bruk

felle saman bord, plankar, stokkar og liknande i rett vinkel med sinkar
Døme
  • sinke saman hjørna på ei kasse

plombe

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin plumbum ‘bly’

Tyding og bruk

  1. plate av bly, sink, stål eller lakk brukt som forsegling (2)
  2. (eldre) nemning for fylling i tann

forsinke

forsinka

verb

Opphav

av for- (2 og sink

Tyding og bruk

dekkje (metall) med eit lag av sink;
  • brukt som adjektiv
    • forsinka jern

messing

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mersing, messing

Tyding og bruk

  1. legering av kopar og sink
    Døme
    • dørbeslag av messing
  2. samnemning for blåseinstrument av metall i eit orkester

Faste uttrykk

  • blanke messingen
    nakne huda (på folk)

nysølv, nysylv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sølvfarga legering av kopar, sink og nikkel
Døme
  • er det nysølv eller ekte sølv?

legering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å legere (1)
    Døme
    • drive med legering
  2. blanding av to eller fleire grunnstoff (1) der minst eitt er metall
    Døme
    • messing er ei legering av kopar og sink

kvitt gull

Tyding og bruk

legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke;
Sjå: kvit

kvitrust

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør rust (2

Tyding og bruk

  1. sopp som er årsak til sjukdom på planter i krossblomfamilien;
    Albugo candida
  2. kvitt belegg på sink som har vore utsett for korrosjon