Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

signere

signera

verb

Opphav

frå latin av signum ‘teikn’

Tyding og bruk

  1. skrive under
    Døme
    • brevet var signert av både forlagssjefen og styreformannen;
    • forfattaren var til stades og signerte boka si
  2. stadfeste opphav (ved underskrift);
    òg: adj perfektum partisipp; forkorta sign.
    Døme
    • musikken var signert Per Nilsen;
    • eit signert bilete

resignere 2

resignera

verb

Uttale

reˊsignere

Opphav

av re- og signere; jamfør engelsk re-sign

Tyding og bruk

inngå ny kontrakt med
Døme
  • dei har klart å resignere viktige spelarar

underteikne

underteikna

verb

Tyding og bruk

setje namnetrekket under (som teikn på godkjenning eller samtykke);
Døme
  • underteikne ei avtale, eit brev
  • som substantiv i staden for ‘eg’, oftast i brev eller anna dokument
    • underteikna søkjer om …

signe

signa

verb

Opphav

norrønt signa, frå latin; same opphav som signere

Tyding og bruk

  1. gjere krossmerket over
    Døme
    • signe med vigslevatn
  2. gje lykke eller kraft;
    Døme
    • Gud signe deg!
    • signe arbeidet, maten
  3. verne eller lækje med magiske teikn og formlar
    Døme
    • ha ord på seg for både å kunne signe og setje vondt på folk

signatar

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av signere

Tyding og bruk

underskrivar

sign.

forkorting

Tyding og bruk

for signatur;
òg for signert; jamfør signere (2)

deklarasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør deklarere

Tyding og bruk

  1. internasjonal avtale (som ikkje er juridisk bindande);
    Døme
    • signere ein deklarasjon
  2. skriftleg opplysning om innhald eller forhold;
    Døme
    • lese deklarasjonen på pakninga;
    • deklarasjon av varer