Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

sele 2

sela

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

leggje sele på
Døme
  • sele hesten;
  • sele av, på

sele 3

sela

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med sine (1

Tyding og bruk

røre seg sakte, vere sein i vendinga, dra seg

sele 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt seli, sili

Tyding og bruk

  1. innretning av reimar som ein spenner på hestar eller andre dragdyr, og som ein kan feste skjæker og taumar i
    Døme
    • leggje sele på ein hest
  2. reimar eller band til å ha over akslene (og rundt brystet) til å bere og dra med eller til å feste noko i
    Døme
    • buksesele;
    • vass-sele;
    • selane på ein ryggsekk;
    • selane på ein overall

Faste uttrykk

  • leggje seg i selen
    òg: ta i, røyne seg

minstebarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

særleg i bunden form eintal: den yngste i ein syskenflokk
Døme
  • bere minstebarnet i sele på ryggen

greie 3

greia

verb

Opphav

norrønt greiða; av grei og samanheng med reie (4

Tyding og bruk

  1. få i orden;
    Døme
    • greie garnet;
    • ho måtte greie med det sjølv
  2. vere i stand til;
    klare, meistre, orke
    Døme
    • greie å gå;
    • greie presset;
    • greie eksamen
  3. gjere opp;
    betale
    Døme
    • greie rekningane
  4. Døme
    • greie håret
  5. Døme
    • greie på hesten

Faste uttrykk

  • greie opp i
    ordne opp i;
    løyse, takle
    • ha viktige ting å greie opp i
  • greie seg
    • vere nok
      • takk, det greier seg;
      • helvta får greie seg
    • klare seg
      • greie seg godt;
      • våren kom seint, men plantene greidde seg
  • greie ut om
    leggje ut om;
    forklare
    • ho greidde ut om prosjektet

høvre

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hyfri

Tyding og bruk

del av sele (1, 1), som mellom anna held drettet oppe

leggje seg i selen

Tyding og bruk

òg: ta i, røyne seg;
Sjå: sele

hundesele

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sele for trekkhund

paragliding

substantiv hankjønn

Uttale

utt -glaiding

Tyding og bruk

hengeflyging der flygaren heng i ein sele under ein paraglider som blir styrt ved hjelp av snorer

åk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ok, samanheng med øyk

Tyding og bruk

  1. tverrtre til å leggje over akslene og bere med;
    òg: gaffelforma treramme i selety til trekkdyr, særleg oksar;
    ofte i overført tyding: tvang, trældom
    Døme
    • folket levde framleis under det framande åket
    • tungt, langdrygt arbeid;
      strev
      • det er eit åk med så mykje krøter å stelle
  2. underlag under trebru av neddrivne pålar samanbundne ovantil med bjelkar
  3. i fysikk: ferromagnetisk materiale som det ikkje er viklingar kring, men som bind saman kjernane i ein magnetisk krins eller polane i ein elektrisk maskin
  4. om forhold i Romarriket: galgeforma oppstilling av tre spyd som ein overvunnen fiende måtte gå under (som teikn på underkasting)