Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

saldo

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk eigenleg ‘fast, heil’; same opphav som solid

Tyding og bruk

skilnaden mellom debet- og kreditsida i ein rekneskap;
Døme
  • saldoen er 800 kr

saldere

saldera

verb

Opphav

frå italiensk; av saldo

Tyding og bruk

  1. gjere opp, balansere (ein rekneskap, konto) slik at debet- og kreditsida blir like store
    Døme
    • saldere ein konto
  2. betale restsummen av ei rekning, gjere opp

bankbok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bok som viser saldo på ein bankkonto
Døme
  • folk med romsleg bankbok og fine eigedomar

balanse

substantiv hankjønn

Uttale

balanˊse; balanˊgse

Opphav

frå fransk; av latin bilanx ‘med to skåler’

Tyding og bruk

  1. vektstong(system) til å halde noko i jamvekt
    Døme
    • balansen i eit ur
  2. (evne til) jamvekt;
    Døme
    • halde, miste balansen;
    • vere ute av balanse;
    • turnaren hadde god balanse
  3. i overført tyding: det at to eller fleire aspekt er høveleg tilpassa kvarandre;
    Døme
    • finne ein god balanse mellom jobb og fritid;
    • balansen mellom tilbod og etterspurnad;
    • sjeleleg balanse
  4. Døme
    • setje opp balanse ved årsskiftet
  5. jamvekt mellom inntekter og utgifter i ein rekneskap;
    Døme
    • rekneskapen viser balanse