Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

saldo

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk egentlig ‘fast, hel’; samme opprinnelse som solid

Betydning og bruk

forskjellen mellom debet- og kreditsiden i et regnskap;
Eksempel
  • saldoen er kr 800
Artikkelside

saldere

verb

Opphav

fra italiensk av saldo

Betydning og bruk

  1. gjøre opp, balansere (et regnskap, en konto) slik at debet- og kreditsiden blir like store
    Eksempel
    • saldere en konto
  2. betale restbeløpet av en regning, gjøre opp
Artikkelside

balanse

substantiv hankjønn

Uttale

balanˊse; balanˊgse

Opphav

fra fransk; av latin bilanx ‘med to skåler’

Betydning og bruk

  1. vektstang(system) til å holde noe i likevekt
    Eksempel
    • balansen i et ur
  2. (evne til) likevekt
    Eksempel
    • holde, miste balansen;
    • være ute av balanse;
    • turnere har god balanse
  3. i overført betydning: det at to eller flere aspekter er passelig tilpasset hverandre;
    Eksempel
    • finne en god balanse mellom jobb og fritid;
    • balansen mellom tilbud og etterspørsel
  4. oversikt over formue på et bestemt tidspunkt
    Eksempel
    • sette opp balanse ved årsskiftet
  5. likevekt mellom inntekter og utgifter i et regnskap;
    Eksempel
    • regnskapet viser balanse
Artikkelside

bankbok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bok som viser saldo på en bankkonto
Eksempel
  • ha en solid bankbok
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

saldo

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk eigenleg ‘fast, heil’; same opphav som solid

Tyding og bruk

skilnaden mellom debet- og kreditsida i ein rekneskap;
Døme
  • saldoen er 800 kr
Artikkelside

saldere

saldera

verb

Opphav

frå italiensk; av saldo

Tyding og bruk

  1. gjere opp, balansere (ein rekneskap, konto) slik at debet- og kreditsida blir like store
    Døme
    • saldere ein konto
  2. betale restsummen av ei rekning, gjere opp
Artikkelside

bankbok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bok som viser saldo på ein bankkonto
Døme
  • folk med romsleg bankbok og fine eigedomar
Artikkelside

balanse

substantiv hankjønn

Uttale

balanˊse; balanˊgse

Opphav

frå fransk; av latin bilanx ‘med to skåler’

Tyding og bruk

  1. vektstong(system) til å halde noko i jamvekt
    Døme
    • balansen i eit ur
  2. (evne til) jamvekt;
    Døme
    • halde, miste balansen;
    • vere ute av balanse;
    • turnaren hadde god balanse
  3. i overført tyding: det at to eller fleire aspekt er høveleg tilpassa kvarandre;
    Døme
    • finne ein god balanse mellom jobb og fritid;
    • balansen mellom tilbod og etterspurnad;
    • sjeleleg balanse
  4. Døme
    • setje opp balanse ved årsskiftet
  5. jamvekt mellom inntekter og utgifter i ein rekneskap;
    Døme
    • rekneskapen viser balanse
Artikkelside