Avansert søk

69 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

sakte 2

verb

Betydning og bruk

slå av på farten, gå for sakte
Eksempel
  • sakte;
  • klokka mi sakter seg

sakte 1

adjektiv

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

  1. dempet, stille (2
    Eksempel
    • en sakte gråt;
    • tale sakte
  2. Eksempel
    • gå med sakte fart;
    • kjøre sakte

lusekjører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som kjører altfor sakte

lus

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lús

Betydning og bruk

  1. lite, parasittisk insekt uten vinger av ordenen Phthiraptera
    Eksempel
    • lopper og lus;
    • ha lus
  2. særlig i sammensetninger: dyr som ligner lus (1)
  3. brukt nedsettende om person som for eksempel er gjerrig eller stakkarslig
  4. håret frø i nyper
  5. enkeltmaske av en annen farge enn bunnfargen i strikkede plagg;
    jamfør lusekofte

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gangen
    vite hva en kan vente seg fordi en kjenner noen godt;
    kjenne igjen en viss type
    • han kjente lusa på gangen og lot seg ikke lure
  • som en lus mellom to negler
    i knipe
  • som lus på en tjærekost
    svært sakte

lurke

verb

Betydning og bruk

  1. gå sakte
    Eksempel
    • komme lurkende
  2. Eksempel
    • lurke rundt i bakgrunnen

lusefart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

svært sakte fart
Eksempel
  • de kjørte i lusefart på det glatte føret

larghetto 2

adverb

Opphav

fra italiensk , diminutiv av largo

Betydning og bruk

i musikk: temmelig sakte, men litt mindre langsomt enn largo (2

langsom

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • langsomme bevegelser;
    • det har vært en langsom utvikling
    • brukt som adverb
      • langsomt
  2. Eksempel
    • et langsomt arbeid

komitéarbeid, komitearbeid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

arbeid i en komité
Eksempel
  • komitéarbeidet går sakte framover

lise

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk lise ‘sakte, mild’

Betydning og bruk

Eksempel
  • slik musikk er en lise

Nynorskordboka 39 oppslagsord

sakte 2

sakta

verb

Tyding og bruk

om rørsle, verksemd: ta av, minke
Døme
  • sakte (på) farten

sakte 1

adjektiv

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein sakte gråt;
    • tale sakte
  2. Døme
    • gå med sakte fart
    • adverb:
      • køyre sakte
  3. adverb: saktens
    Døme
    • det kan du sakte gjere

passacaglia

substantiv hankjønn

Uttale

pasakalˊja

Opphav

frå italiensk; av spansk pasar ‘gå’ og calle ‘gate’

Tyding og bruk

  1. gammal spansk dans i sakte tempo
  2. komposisjon i langsam tredelt takt over eit kort basstema

irritere

irritera

verb

Opphav

av latin irritare ‘eggje, pirre, framkalle’

Tyding og bruk

  1. i medisin: verke på organisme eller del av organisme slik at han reagerer og blir sår, raud og liknande
    Døme
    • tobakksrøyk irriterer halsen
  2. ergre, øse opp, harme
    Døme
    • irritere seg over noko;
    • vere irritert på noko eller nokon;
    • vere irritert over noko eller nokon
    • brukt som adjektiv
      • ei irriterande røyst;
      • irriterande reklame
    • brukt som adverb:
      • bilen køyrde irriterande sakte

lus

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lús

Tyding og bruk

  1. lite, parasittisk insekt utan venger av ordenen Phthiraptera
    Døme
    • lopper og lus;
    • få lus
  2. særleg i samansetningar: dyr som liknar lus (1)
  3. brukt nedsetjande om person som til dømes er gniten eller stakkarsleg
  4. hårete frø i nyper
  5. enkeltmaske av ein annan farge enn botnfargen i strikka plagg;
    jamfør lusekufte

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gonga
    vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt;
    kjenne att ein viss type
    • ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
  • som ei lus mellom to negler
    i knipe
  • som ei lus på ein tjørekost
    svært sakte

lusekøyrar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som køyrer altfor sakte

lunt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lunte (2

Tyding og bruk

det å lunte (2;
sakte gonge;
sakte trav

som ei lus på ein tjørekost

Tyding og bruk

svært sakte;
Sjå: lus

lusefart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

svært sakte fart
Døme
  • dei køyrde i lusefart på det glatte føret

larghetto 2

adverb

Opphav

frå italiensk , diminutiv av largo

Tyding og bruk

i musikk: temmeleg sakte, men litt raskare enn largo (2