Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
69 treff
Bokmålsordboka
30
oppslagsord
sakte
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
saktne
;
slå av på farten, gå for sakte
Eksempel
sakte
på
;
klokka mi
sakter
seg
Artikkelside
sakte
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
Betydning og bruk
dempet,
stille
(
2
II)
Eksempel
en
sakte
gråt
;
tale
sakte
langsom
,
rolig
Eksempel
gå med
sakte
fart
;
kjøre
sakte
Artikkelside
lusekjører
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som kjører altfor sakte
Artikkelside
lus
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lús
Betydning og bruk
lite, parasittisk insekt uten vinger av ordenen Phthiraptera
Eksempel
lopper og
lus
;
ha
lus
som etterledd i ord som
flatlus
hodelus
særlig
i
sammensetninger
: dyr som ligner
lus
(1)
som etterledd i ord som
bladlus
fiskelus
brukt nedsettende om person som
for eksempel
er gjerrig eller stakkarslig
som etterledd i ord som
fattiglus
linselus
håret frø i nyper
enkeltmaske av en annen farge enn bunnfargen i strikkede plagg
;
jamfør
lusekofte
Faste uttrykk
kjenne lusa på gangen
vite hva en kan vente seg fordi en kjenner noen godt
;
kjenne igjen en viss type
han kjente lusa på gangen og lot seg ikke lure
som en lus mellom to negler
i knipe
som lus på en tjærekost
svært sakte
Artikkelside
lurke
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gå sakte
Eksempel
komme lurkende
henge
(
1
I
, 5)
,
lure
(
1
I
, 1)
Eksempel
lurke rundt i bakgrunnen
Artikkelside
lusefart
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
svært sakte fart
Eksempel
de kjørte i lusefart på det glatte føret
Artikkelside
larghetto
2
II
adverb
Opphav
fra
italiensk
,
diminutiv
av
largo
Betydning og bruk
i
musikk
: temmelig sakte, men litt mindre langsomt enn
largo
(
2
II)
Artikkelside
langsom
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
sen
(
3
III
, 1)
;
sakte
(
1
I
, 1)
Eksempel
langsomme
bevegelser
;
det har vært en langsom utvikling
brukt som adverb
gå
langsomt
langvarig
;
kjedelig
(1)
,
stusslig
Eksempel
et langsomt arbeid
Artikkelside
komitéarbeid
,
komitearbeid
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
arbeid i en
komité
Eksempel
komitéarbeidet går sakte framover
Artikkelside
lise
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
lise
‘sakte, mild’
Betydning og bruk
lindring
Eksempel
slik musikk er en
lise
Artikkelside
Nynorskordboka
39
oppslagsord
sakte
2
II
sakta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
om rørsle, verksemd: ta av, minke
Døme
sakte (på) farten
Artikkelside
sakte
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
lågtysk
Tyding og bruk
dempa
;
spakvoren
,
still
(
2
II)
Døme
ein sakte gråt
;
tale sakte
langsam
,
roleg
,
sein
Døme
gå med sakte fart
adverb
:
køyre sakte
adverb
:
saktens
Døme
det kan du sakte gjere
Artikkelside
passacaglia
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
pasakalˊja
Opphav
frå
italiensk
;
av
spansk
pasar
‘gå’ og
calle
‘gate’
Tyding og bruk
gammal spansk dans i sakte tempo
komposisjon i langsam tredelt takt over eit kort basstema
Artikkelside
irritere
irritera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
irritare
‘eggje, pirre, framkalle’
Tyding og bruk
i
medisin
: verke på organisme
eller
del av organisme slik at han reagerer og blir sår, raud
og liknande
Døme
tobakksrøyk irriterer halsen
ergre, øse opp, harme
Døme
irritere seg over noko
;
vere irritert på noko eller nokon
;
vere irritert over noko eller nokon
brukt som adjektiv
ei irriterande røyst
;
irriterande reklame
brukt som
adverb
:
bilen køyrde irriterande sakte
Artikkelside
lus
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lús
Tyding og bruk
lite, parasittisk insekt utan venger av ordenen Phthiraptera
Døme
lopper og lus
;
få lus
som etterledd i ord som
flatlus
hovudlus
særleg
i
samansetningar
: dyr som liknar
lus
(1)
som etterledd i ord som
bladlus
lakselus
brukt nedsetjande om person som
til dømes
er gniten eller stakkarsleg
som etterledd i ord som
fattiglus
linselus
hårete frø i nyper
enkeltmaske av ein annan farge enn botnfargen i strikka plagg
;
jamfør
lusekufte
Faste uttrykk
kjenne lusa på gonga
vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt
;
kjenne att ein viss type
ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
som ei lus mellom to negler
i knipe
som ei lus på ein tjørekost
svært sakte
Artikkelside
lusekøyrar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som køyrer altfor sakte
Artikkelside
lunt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lunte
(
2
II)
Tyding og bruk
det å
lunte
(
2
II)
;
sakte gonge
;
sakte trav
Artikkelside
som ei lus på ein tjørekost
Tyding og bruk
svært sakte
;
Sjå:
lus
Artikkelside
lusefart
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
svært sakte fart
Døme
dei køyrde i lusefart på det glatte føret
Artikkelside
larghetto
2
II
adverb
Opphav
frå
italiensk
,
diminutiv
av
largo
Tyding og bruk
i musikk: temmeleg sakte, men litt raskare enn
largo
(
2
II)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100