Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

ruin

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av ruere ‘falle i grus’

Betydning og bruk

  1. (rest av) sammenstyrtet byggverk
    Eksempel
    • ruinene av en steinkirke;
    • de ble begravet i ruinene
  2. Eksempel
    • økonomisk ruin

Faste uttrykk

  • i ruiner
    i en tilstand av ødeleggelse;
    i grus
    • byen lå i ruiner;
    • hjemmet deres ble lagt i ruiner under angrepet;
    • hele livet ligger i ruiner

i ruiner

Betydning og bruk

i en tilstand av ødeleggelse;
Se: ruin
Eksempel
  • byen lå i ruiner;
  • hjemmet deres ble lagt i ruiner under angrepet;
  • hele livet ligger i ruiner

ruderatplante

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

førsteleddet fra latin, av rudus ‘grus, ruin’

Betydning og bruk

plante som vokser på avfallsplasser, på grusete steder eller lignende

ruinere

verb

Opphav

jamfør ruin

Betydning og bruk

  1. ødelegge, skade
    Eksempel
    • saken har nesten ruinert kommunens omdømme
    • brukt som adjektiv:
      • ruinerte slektsbånd
  2. ødelegge økonomisk;
    gjøre fattig
    Eksempel
    • mange ble ruinert etter børskrakket

hiatus

substantiv hankjønn

Opphav

av latin hiare ‘gape’

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: sammenstøt av to vokaler som ikke danner diftong
    Eksempel
    • hiatus har vi i ord som ‘koffein’ og ‘ruin’
  2. i metrikk: sammenstøt av et ords endevokal og neste ords begynnelsesvokal
    Eksempel
    • i ‘slå åkeren’ finner vi hiatus

hanrei

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk hanerei, hanreyge ‘kastrert hane med avskårne sporer festet i kammen’, av rein; jamfør nederlandsk ruin ‘kastrert hest’

Betydning og bruk

ektemann som kona har vært utro mot

Nynorskordboka 5 oppslagsord

ruin

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av ruere ‘falle i grus’

Tyding og bruk

  1. (rest av) nedfalle byggverk
    Døme
    • ruinane av ei steinkyrkje;
    • overlevande som vart funne i ruinane av bygget
  2. Døme
    • økonomisk ruin

Faste uttrykk

  • i ruinar
    i ein tilstand av øydelegging;
    i grus
    • byen låg i ruinar etter krigen;
    • landsbyane vart lagde i ruinar i jordskjelvet;
    • livsverket ligg i ruinar

ruinere

ruinera

verb

Opphav

jamfør ruin

Tyding og bruk

  1. øydeleggje, skade
    Døme
    • elva ruinerte åkeren
    • brukt som adjektiv:
      • ruinerte venskap
  2. øydeleggje økonomisk;
    gjere fattig
    Døme
    • han vart ruinert etter konkursen

ruderatplante

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

førsteleddet frå latin, av rudus ‘grus, ruin’

Tyding og bruk

plante som veks på avfallsplassar, på grusete stader eller liknande

hanrei

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk hanerei, hanreyge ‘kastrert hane med avskorne sporar festa i kammen’, av rein; jamfør nederlandsk ruin ‘kastrert hest’

Tyding og bruk

ektemann som kona har vore utru mot

øydelegging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å øydeleggje eller bli øydelagd;
Døme
  • øydelegging av skogen;
  • byen vart dømd til øydelegging;
  • øydeleggingane var store etter bombeåtaket