Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 70 oppslagsord

rote 2

rota

verb

Opphav

norrønt róta

Tyding og bruk

  1. Døme
    • grisen rotar i jorda;
    • rote i veska etter noko;
    • rote opp noko
  2. gjere uryddig, lage rot (2;
    halde på med ureinsleg eller ufjelgt arbeid;
    hefte bort tida
    Døme
    • ikkje rot i mine saker!
    • refleksivt:
      • rote seg opp i vanskar

Faste uttrykk

  • rote i hop
    røre, blande saman

rote, ròte 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør svensk målføre rota ‘rotning’; samanheng med roten

Tyding og bruk

  1. det å rotne;
    tilstand i noko som rotnar
    Døme
    • regn aukar faren for ròte;
    • det kjem ròte i epla
  2. noko som er rote
    Døme
    • skjere bort ròte

ryte 2

ryta

verb

Opphav

norrønt hrjóta

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ryte som eit villdyr

ròten, roten

adjektiv

Opphav

norrønt rotinn

Tyding og bruk

  1. om organiske emne: som er (i ferd med å gå) i oppløysing
    Døme
    • ròten fisk;
    • rotne egg;
    • ein ròten stubbe
  2. som lett smuldrar
    Døme
    • ròten snø;
    • ròte fjell
  3. lite sterk, veik, kraftlaus, morken
    Døme
    • ein ròten tråd;
    • han er ròtenduger ikkje i slagsmål eller styrkeprøve
  4. Døme
    • hesten er ròten
  5. moralsk forderva, korrupt
    Døme
    • eit ròte samfunn

preservere

preservera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin pre- og servare ‘verne’

Tyding og bruk

verne (matvarer) mot rote;
ta vare på
Døme
  • preservere fisk

pore 2

pora

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør dansk purre ‘pirke’

Tyding og bruk

  1. pirke sund;
    rote
  2. erte, terge

kjellarsopp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sopp som er årsak til rote i trevyrke;
Coniophora puteana

mold

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mold, opphavleg ‘det som er male sund’

Tyding og bruk

mørkfarga, porøs jord av omlaga organisk materiale (blanda med mineralemne);
Døme
  • rote i molda

Faste uttrykk

  • kome under molda
    bli gravlagd

lumpe

lumpa

verb

Opphav

av lump

Tyding og bruk

  1. hogge eit rote stykke av ein trestokk;
    skjere ein lump (1) av ein stokk
  2. skjere torv

miste, misse 1

mista, missa

verb

Opphav

norrønt missa, i tydinga ‘kome for seint’ frå engelsk; samanheng med miss (2 og mis-

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger ha;
    rote bort, tape
    Døme
    • miste paraplyen;
    • miste håret;
    • miste livet;
    • miste pusten;
    • miste interessa;
    • miste foreldra sine;
    • vi har inga tid å miste;
    • mange mistar jobben no;
    • ho mista alt ho åtte i brannen;
    • dei har mista kontrollen
  2. kome for seint til
    Døme
    • miste bussen

Faste uttrykk

  • miste andlet
    oppleve (offentleg) skam
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • miste seg sjølv
    tape eller svekkje eigen personlegdom eller identitet