Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 187 oppslagsord

ro 5

verb

Opphav

norrønt róa

Tyding og bruk

  1. drive fram eit fartøy med årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Døme
    • ro båten i land;
    • ro noko(n) over fjorden
  2. drive fiske (med robåt eller annan fiskebåt)
    Døme
    • ro fiske;
    • sonen ror i Stamsunder på fiske i Stamsund
  3. gjere rørsler som liknar på det å ro (5, 1)
    Døme
    • endene rodde ute på sundet;
    • ørna rodde gjennom lufta
  4. prøve å bortforklare noko
    Døme
    • politikarane ror for harde livet

Faste uttrykk

  • ro seg for langt ut
    i overført tyding: gje seg i kast med noko som ein ikkje maktar;
    gå over streken
  • ro seg i land
    i overført tyding: fire på ytterleggåande standpunkt for å kome vel ifrå det;;
    dra seg varsamt tilbake

ro 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

Døme
  • setje seg bort i roa ved peisen

ro 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. det å vere urørleg;
    tilstand utan rørsle
    Døme
    • halde hendene i ro;
    • sitje, vere i ro;
    • slå seg til ro for nattaroe seg, raste
    • i overført tyding:
  2. Døme
    • leggje seg til ro
  3. Døme
    • få ro til å lese;
    • førebu seg i ro og mak;
    • ro og orden;
    • elevane kom til ro
  4. Døme
    • få ro i sjela, i sinnet;
    • ikkje få, ha ro på seg
  5. Døme
    • ta noko med stor ro

Faste uttrykk

  • gå til ro
    til sengs
  • slå seg til ro med
    nøye seg, vere nøgd med; slå seg til tols med

ro 3

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør islandsk

Tyding og bruk

jernspon som sit att på ei egg etter sliping

ro 4

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. lita plate på spissen av ein klinknagle
  2. ring som går kring noko;

roe 2

roa

verb

Opphav

av ro (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • roe nokon ned
  2. refleksivt: bli roleg, slå seg til ro
    Døme
    • roe seg for natta

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin ordo

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje, plassering
    Døme
    • namna står i alfabetisk orden
  2. regelbunden tilstand;
    system
    Døme
    • ha god orden i sakene sine
  3. Døme
    • syte for ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismar;
    underordna klasse (1, 2) og overordna familie (3)
    Døme
    • ein orden femner i regelen om fleire familiar
  5. samskipnad som følgjer faste reglar
    Døme
    • ein geistleg orden
  6. Døme
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skuld
    for at alt skal gå riktig for seg
    • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
  • gå i orden
    bli ordna
    • saka gjekk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden
    • greitt, ok
      • det er i orden at du kjem på søndag
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
  • slutta orden
    rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • drill og marsj er former for slutta orden
  • spreidd orden
    med større avstand til andre soldatar
    • dei går frå leiren i spreidd orden

oppretthalde

oppretthalda

verb

Tyding og bruk

  1. halde fast på
    Døme
    • dei opprettheld kravet
  2. halde ved lag;
    Døme
    • oppretthalde arbeidsplassane
  3. handheve
    Døme
    • jobbe for å oppretthalde ro og orden

rase 2

rasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt rasa

Tyding og bruk

  1. (gå i oppløysing og) gli ut eller styrte ned;
    rause nedover
    Døme
    • vegen rasa ut;
    • muren rasa saman
  2. i overført tyding: falle kraftig
    Døme
    • folketalet i bygda rasa nedover
  3. fare vilt fram;
    herje, ståke
    Døme
    • rase rundt i bil;
    • stormen rasar
  4. vere sint;
    skjelle og smelle;
    jamfør rasande (1)
    Døme
    • rase mot styresmaktene;
    • ho gret og rasa

Faste uttrykk

  • rase frå seg
    herje fælt og så falle til ro
    • ungdomane måtte få rase frå seg;
    • stormen har rasa frå seg

rase frå seg

Tyding og bruk

herje fælt og så falle til ro;
Sjå: rase
Døme
  • ungdomane måtte få rase frå seg;
  • stormen har rasa frå seg