Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

rival

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

konkurrent, medbeiler
Eksempel
  • ingen av rivalene fikk henne

erkerival

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fremste rival;
jamfør erke- (2)
Eksempel
  • hun vant over sin politiske erkerival

sjalu

adjektiv

Opphav

fransk jaloux, fra latin; av gresk zelos ‘iver, skinnsyke’

Betydning og bruk

mistenksom eller urolig av redsel for at den en elsker, er utro eller at en rival skal ta plassen;
Eksempel
  • være sjalu på en rival

Nynorskordboka 3 oppslagsord

rival

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

Døme
  • ingen av rivalane fekk henne

erkerival

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fremste rival;
jamfør erke- (2)
Døme
  • Molde møtte erkerivalen Rosenborg i cupfinalen

sjalu

adjektiv

Opphav

fransk jaloux, av latin, frå gresk zelos ‘ihuge, svartsjuke’; samanheng med selot

Tyding og bruk

mistenksam eller uroleg av otte for at den ein elskar, er utru eller at ein rival skal ta plassen;
Døme
  • vere sjalu på ein rival