Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 40 oppslagsord

rev 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt refr

Tyding og bruk

  1. rovdyr som høyrer til hundefamilien, Canidae
    Døme
    • fjellrev;
    • raudrev;
    • mikkel rev
  2. lur person
    Døme
    • vere ein listig rev, ein gammal rev

Faste uttrykk

  • ha ein rev bak øyra
    vere lur, underfundig

rev 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rif

Tyding og bruk

strimmel i segl som kan bindast opp med tau (for å gjere seglflata mindre)
Døme
  • ta (inn) eit rev

Faste uttrykk

  • ta rev i segla
    òg: gå meir varsamt fram, moderere seg

rev 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rif

Tyding og bruk

  1. smal grunne, banke som går ut frå land, ofte som framhald av eit nes
    • korallrev
  2. i stadnamn:
    • Jyske Rev

reve 2

reva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av rev (2

Tyding og bruk

minke (segl) med hjelp av rev (2, ta rev i (segl)

felle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fella; av fall

Tyding og bruk

  1. fangstreiskap med innretning som fell ned og stengjer dyret inne eller held det fast
    Døme
    • fange rev i felle
  2. innretning som kan vere til hindring for eller gjere skade på menneske
    Døme
    • for å sikre seg mot innbrot legg han feller omkring i huset;
    • byen vart terrorisert med livsfarlege feller
  3. i overført tyding: noko som det er knytt risiko eller fare til
    Døme
    • mange økonomiske feller ligg på lur

Faste uttrykk

  • gå i fella
    bli narra
    • ein kan lett gå i fella og tru på denne svadaen
  • leggje felle for
    prøve å lure
    • det vart lagt ei felle for å fange tjuven
  • lokke i fella
    lure
    • ho vart lokka i fella hans

lur 4

adjektiv

Opphav

av lure (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein lur gøymestad;
    • det var ein lur plan;
    • no må vi finne på noko lurt!
    • lur som ein rev
    • brukt som adverb:
      • smile lurt
  2. Døme
    • det er lurt å spørje kjentfolk
  3. Døme
    • isen kan vere lur

korallrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rev (3 som er laga av korallar

mikkel

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet Mikkel; opphavleg hebraisk Mikael

Tyding og bruk

  1. namn på reven
    Døme
    • mikkel rev
  2. nedsetjande om personar

klo

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kló

Tyding og bruk

  1. kvass hylseforma tånagl hos krypdyr, fuglar og mange pattedyr
    Døme
    • ha lange klør;
    • setje klørne i byttet;
    • katten kvesser klørne
  2. saksliknande gripe- og fangstreiskap hos hummar, krabbe og kreps
    Døme
    • ein hummar med digre klør
  3. reiskap som liknar ei klo (1);
    Døme
    • kloa på ankeret
  4. i overført tydig: vond kjensle
    Døme
    • kjenne ei klo i magen;
    • få ei kald klo i brystet
  5. Døme
    • ha fleire klør i seglet

Faste uttrykk

  • falle/kome i klørne på
    falle i klørne på fienden
  • få/slå kloa i
    få tak i
    • slå kloa i det siste kakestykket;
    • politiet slo kloa i skurkane
  • klippe klørne på
    gjere uskadeleg
    • argumentet klipte klørne på motdebattanten
  • kvesse klørne
    gjere seg klar til åtak eller framstøyt
    • partiet kvesser klørne føre valkampen
  • med nebb og klør
    med alle middel ein har
    • kjempe med nebb og klør i forsvar
  • vise klør
    vise at ein er klar til å bite frå seg
    • stundom må ein vise klør

kvelpesjuke, kvalpesjuke

substantiv hankjønn eller hokjønn

kvalpesykje, kvelpesykje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

smittsam virussjukdom hos hund og andre dyr i hundefamilien, mellom anna rev