Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 267 oppslagsord

retning

substantiv hokjønn

Opphav

av rette (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • i nordleg retning;
    • samtala tok ei ny retningvending;
    • halde retningakursen;
    • retning høgremot høgre;
    • noko i den retninganoko liknande
  2. Døme
    • ei filosofisk retning

Faste uttrykk

  • i alle retningar
    til alle kantar
  • i retning av
    bortimot

oppmerkt

adjektiv

Tyding og bruk

som er merkt, til dømes for at ein skal kunne finne ei retning eller sjå eit område
Døme
  • ein oppmerkt sti;
  • oppmerkte parkeringsplassar

oppi

preposisjon

Tyding og bruk

  1. i den øvre delen;
    oppe i
    Døme
    • bu oppi dalen
  2. brukt for å uttrykkje retning opp i noko
    Døme
    • set deg oppi kjerra;
    • få noko oppi handa
  3. brukt som adverb: om rørsle opp i noko
    Døme
    • her er båten, stig oppi!
  4. brukt for å uttrykkje overgang;
    Døme
    • kremen vart oppi smør

Faste uttrykk

  • midt oppi det
    i sentrum av ei hending;
    med direkte erfaring
    • det var interessant å høyre versjonen til nokon som står midt oppi det

oppstraums

adverb

Tyding og bruk

  1. i retning mot straumen;
    Døme
    • fiske oppstraums
  2. nær ei kjelde knytt til produksjon og utvinning, særleg om oljeverksemd;
    Døme
    • effektivisere verdikjeda både oppstraums og nedstraums

oppover

preposisjon

Tyding og bruk

  1. mot den øvre delen av noko;
    mot noko lenger opp;
    Døme
    • kome oppover bakken;
    • gå oppover kyrkjegolvet
    • brukt som adverb:
      • gjere eit sprang oppover
  2. innover frå kysten eller i retning nord
    Døme
    • sigle oppover elva;
    • reise oppover Europa
    • brukt som adverb:
      • dra oppover til Nord-Noreg

oppstaka

adjektiv

Opphav

av opp og stake (2

Tyding og bruk

  1. som er merkt opp eller stukke opp
    Døme
    • følgje dei oppstaka vegane
  2. i overført tyding: val eller retning som er gjeve på førehand
    Døme
    • elevane fekk gjere fleire eigne val i den oppstaka skulegangen
  3. som er opna opp med bøyeleg stong eller liknande
    Døme
    • eit oppstaka kloakkrøyr

rasjonalisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. filosofisk retning som hevdar at fornuft og tenking er den grunnleggjande kjelda til kunnskap og erkjenning;
    til skilnad frå empirisme
  2. teologisk retning, særleg på 1700-talet, som prøvde å forklare religion rasjonelt

møte 2

møta

verb

Opphav

norrønt mǿta

Tyding og bruk

  1. kome imot noko eller nokon som kjem i motsett retning
    Døme
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtande trafikk
  2. kome til eit møte til bestemt tid og stad eller treffast tilfeldig;
    treffe, støyte på
    Døme
    • møte vener;
    • møte i retten;
    • onkel møter dykk på stasjonen;
    • eg møtte henne utanfor butikken;
    • eg har aldri møtt nokon av dei
  3. bli stilt framfor;
    oppleve, erfare
    Døme
    • møte motstand;
    • møte nye utfordringar;
    • bli møtt med jubel
  4. gjere motstand mot;
    setje seg imot;
    hindre, stoppe
    Døme
    • møte krisa med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spele mot
    Døme
    • Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

  • møte blikket
    sjå nokon i auga
  • møte fram
    kome, troppe opp
  • møte opp
    kome til avtalt tid og stad
  • møte seg sjølv i døra
    seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
    • politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
  • møte veggen
    brått gå tom for krefter
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthelsing

primitivisme

substantiv hankjønn

Opphav

av primitiv

Tyding og bruk

retning innan kunst og filosofi som søkjer attende til det enkle, opphavlege og urørte

prismekikert, prismekikkert

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kikert med to prisme som får lysstrålane til å skifte retning fleire gonger før dei når auget