Avansert søk

58 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 58 oppslagsord

rekneskap

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk rekenschap; av rekne

Tyding og bruk

  1. liste over inntekter og utgifter, aktiva og passiva (i eit år)
    Døme
    • føre rekneskap;
    • revidere ein rekneskap
  2. Døme
    • stå til, krevje nokon til rekneskap for noko

reskontro

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk, opphavleg ‘kontroll’

Tyding og bruk

bokføringsbok eller kontokort der ein fører detaljert rekneskap for kvar einskild kunde

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Tyding og bruk

  1. frå lågare til høgare stad, grad, steg eller liknande;
    motsett ned (1)
    Døme
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp;
    • lyfte noko opp;
    • vatnet steig opp til merket;
    • brette opp skjorteermane;
    • gå opp til eksamen;
    • saka skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • gå opp bakken
  2. til sitjande eller ståande stilling
    Døme
    • reise seg opp;
    • stå opp om morgonen
  3. frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne;
    fram i lyset, til syne
    Døme
    • grave opp ein skatt;
    • dukke opp;
    • leite opp bortkomne ting;
    • ugjerninga kom til slutt opp;
    • finne opp noko
  4. frå kysten, innover i landet;
    nordover
    Døme
    • reise opp til Finnmark
    • brukt som preposisjon
      • segle opp elva;
      • dei er på veg opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
    Døme
    • svelle opp;
    • eg har gått opp to kilo;
    • prisane gjekk opp;
    • varme opp maten;
    • lade opp bilen;
    • lære opp elevane;
    • dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
    Døme
    • gå opp mot scena;
    • leggje båten opp mot vinden;
    • stå opp med veggen
  7. om tid: fram
    Døme
    • heilt opp til våre dagar
  8. brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
    Døme
    • late opp døra;
    • låse opp;
    • få opp auga;
    • få opp ein knute;
    • løyse opp sukkeret;
    • rive opp arket;
    • skjere opp steika
  9. brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
    Døme
    • dunge opp;
    • setje opp ein rekneskap;
    • dei stilte seg opp;
    • telje opp varene;
    • rope opp
  10. brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
    Døme
    • ete opp maten;
    • brenne opp noko;
    • vaske opp;
    • rydde opp;
    • pusse opp

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • att og fram (på)
      • gå opp og ned på stovegolvet;
      • gå opp og ned hovudgata
    • frå ein tilstand til ein annan
      • det går opp og ned på børsen
  • rett opp og ned
    • i rak, oppreist stilling
    • stiv, rådvill
      • ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
  • setje seg opp mot
    gjere motstand mot
    • dei set seg opp mot tradisjonen
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • vere opp til nokon
    brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
    • hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
    • no var det berre opp til henne

oppgjer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere opp (ein rekneskap og liknande);
    utbetaling av løn eller godtgjersle
    Døme
    • be om oppgjer
  2. avslutta rekneskap
    Døme
    • leggje fram eit revidert oppgjer
  3. det å gjere opp ein strid;
    konfrontasjon mellom to partar på grunn av ein konflikt
    Døme
    • oppgjeret med landssvikarane;
    • halde oppgjer med nokon;
    • dei hadde eit oppgjer
  4. det å forhandle om løn
    Døme
    • oppgjeret i privat sektor

passivaside

substantiv hokjønn

Opphav

av passiva

Tyding og bruk

del av rekneskap som syner gjeld

passivum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

gjeldspost i eit rekneskap;
motsett aktivum

inntektsside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

del av rekneskap der inntektene blir førte;
samla inntekt
Døme
  • føre noko på inntektssida

mellomrekning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

løpande rekneskap som to firma eller liknande fører over det dei skuldar og har til gode hos kvarandre

konto

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, frå latin computare ‘rekne’; jamfør kontant (2

Tyding og bruk

  1. rekneskap for kunde i bank eller forretning
    Døme
    • pengane står på konto i banken;
    • overtrekkje kontoen
  2. debet- og kreditside i rekneskap
    Døme
    • konto for innkjøp
  3. tilgang til teneste på internett
    Døme
    • ha konto på Twitter

Faste uttrykk

  • føre/skrive på kontoen for
    finne forklaring for;
    kunne bli klassifisert innanfor
    • uhellet må skrivast på kontoen for kommunikasjonssvikt
  • skrive noko på kontoen til nokon
    gje nokon skulda for noko
  • sperra konto
    konto som ikkje kan disponerast av eigaren
    • setje inn eit depositum på sperra konto

notere

notera

verb

Opphav

frå latin , av nota; jamfør note (1

Tyding og bruk

  1. skrive opp
    Døme
    • notere opplysningar i ei notisbok
  2. Døme
    • bli notert av politiet;
    • det vart notert tre nye verdsrekordar
  3. føre opp som gjeldspost i ein rekneskap;
    Døme
    • leverandøren har notert varene
  4. særleg på ein børs: gje opp eller fastsetje prisen på verdipapir, valuta eller varer
    Døme
    • dollaren vart notert i 7,20

Faste uttrykk

  • notere seg bak øyret
    merke seg
  • notere seg
    merke seg, hugse
    • det skal eg notere meg