Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

reie 4

reia

verb

Opphav

norrønt reiða, samanheng med ride; jamfør reie (3

Tyding og bruk

  1. gjere klar, setje i stand;
    lage til, stelle til, ordne
    Døme
    • reie skinnpreparere, lage ferdig til bruk som skinnvare;
    • vere reidd for ferda;
    • reie på bordetdekkje
  2. Døme
    • reie (ut) skatt

Faste uttrykk

  • reie av
    få frå seg; skitne til
  • reie opp
    ordne (sengkleda i ei seng)
  • reie til
    bu til, førebu
  • reie ut
    bu ut, utstyre

rei 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt reið, ‘riding, rideferd’

Tyding og bruk

ridande følgje;
følgje av vette
Døme
  • julerei;
  • oskorei

red 1

substantiv hankjønn

rei 2

substantiv hokjønn

Opphav

lågtysk re(i)de, eigenleg ‘stad der eit skip blir reidd’

Tyding og bruk

ankerplass for skip utanfor ei hamn;
open hamn
Døme
  • det låg mange skip på reden

reie 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt reiða; av reie (4

Tyding og bruk

  1. godgjering;
  2. (hard) medfart
    Døme
    • avreie