Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
rei
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
reið
‘ridning, ritt’
Betydning og bruk
ridende følge
;
oskorei
Artikkelside
re
2
II
,
reie
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
reiða
,
re
(
2
II)
;
samme opprinnelse som
rede
(
4
IV)
Betydning og bruk
jamfør
rede
(
4
IV)
;
gjøre klar, sette i stand
Eksempel
re
opp en seng
Artikkelside
ri
2
II
,
ride
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ríða
Betydning og bruk
sitte på ryggen av et dyr mens det beveger seg
Eksempel
ri
(på) en hest
;
ri
i galopp
;
han rir ikke den dagen han saler
–
han er sen i vendingen
sitte skrevs over noe
Eksempel
ri
på gjerdet, på gelenderet
;
ri
på hvelvet
i overført betydning
:
ri
på en motebølge, popularitetsbølge
–
dra fordel av
plage
(
2
II)
Eksempel
jeg tror fanden rir henne
;
hva er det som rir deg?
Faste uttrykk
ri inn
temme, dressere (hest) til ridedyr
ri stormen av
komme gjennom en storm ved å ligge på været; også: overvinne vanskeligheter
Artikkelside
ranger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
reiˊndsjer
Opphav
fra
engelsk
, av
range
‘flakke’
Betydning og bruk
nordamerikansk skogvokter eller kommandosoldat
om eldre forhold: jentespeider over 16 år
;
jamfør
rover
(
1
I)
Artikkelside