Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

rei

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt reið ‘ridning, ritt’

Betydning og bruk

ridende følge;

re 2, reie

verb

Opphav

norrønt reiða, re (2; samme opprinnelse som rede (4

Betydning og bruk

jamfør rede (4;
gjøre klar, sette i stand
Eksempel
  • re opp en seng

ri 2, ride

verb

Opphav

norrønt ríða

Betydning og bruk

  1. sitte på ryggen av et dyr mens det beveger seg
    Eksempel
    • ri (på) en hest;
    • ri i galopp;
    • han rir ikke den dagen han salerhan er sen i vendingen
  2. sitte skrevs over noe
    Eksempel
    • ri på gjerdet, på gelenderet;
    • ri på hvelvet
    • i overført betydning:
      • ri på en motebølge, popularitetsbølgedra fordel av
  3. Eksempel
    • jeg tror fanden rir henne;
    • hva er det som rir deg?

Faste uttrykk

  • ri inn
    temme, dressere (hest) til ridedyr
  • ri stormen av
    komme gjennom en storm ved å ligge på været; også: overvinne vanskeligheter

ranger

substantiv hankjønn

Uttale

reiˊndsjer

Opphav

fra engelsk, av range ‘flakke’

Betydning og bruk

  1. nordamerikansk skogvokter eller kommandosoldat
  2. om eldre forhold: jentespeider over 16 år;
    jamfør rover (1