Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

refundere

refundera

verb

Opphav

latin eigenleg ‘la strøyme tilbake’

Tyding og bruk

betale tilbake, yte vederlag for, godtgjere
Døme
  • fylket refunderer 80 prosent av utgiftene

godtgjere

godtgjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. gje vederlag for;
    erstatte, dekkje, bøte;
    Døme
    • godtgjere skaden;
    • dei godtgjorde utgiftene
  2. Døme
    • godtgjere påstandane;
    • han har godtgjort at han er frisk

refusjon

substantiv hankjønn

Opphav

av refundere

Tyding og bruk

refusere

refusera

verb

Opphav

frå fransk; av latin refusus, perfektum partisipp av refundere

Tyding og bruk

vrake, ikkje godta, seie nei til, avvise
Døme
  • refusere eit manuskript