Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

ratifisere

verb

Opphav

fra latin av ratus ‘bestemt, gyldig’ og facere ‘gjøre’

Betydning og bruk

særlig om statsoverhode, statsmyndighet: godkjenne, stadfeste (avtale, traktat)

godkjenne

verb

Betydning og bruk

stadfeste som gyldig eller god nok;
Eksempel
  • godkjenne regnskapet;
  • planene må godkjennes først;
  • bli godkjent under tvil;
  • godkjenne en avtale

ratifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

se ratifisere

Betydning og bruk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

ratifisere

ratifisera

verb

Opphav

frå latin av ratus ‘fastsett, gyldig’ og facere ‘gjere’

Tyding og bruk

om øvste styringsorganet i ein stat: godkjenne, stadfeste ei mellomfolkeleg avtale som endeleg og bindande
Døme
  • traktaten vart ratifisert i kongeleg resolusjon

godkjenne

godkjenna

verb

Tyding og bruk

stadfeste som gyldig eller god nok;
Døme
  • godkjenne rekneskapen;
  • godkjenne planen;
  • røykvarslaren er godkjend av kontrollen;
  • få godkjend karakter

ratifisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ratifisere

ratifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av ratifisere

Tyding og bruk

endeleg godkjenning, stadfesting

-fisere

-fisera

verb

Opphav

av latin facere ‘gjere’

Tyding og bruk

etterledd i infinitiv av verb der førsteleddet nemner handlinga;