Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

ramle

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. larme, bråke (med en kraftig og hul lyd)
    Eksempel
    • kjerra ramlet på brusteinene
  2. Eksempel
    • ramle ned trappa;
    • myntene hadde ramlet ut av vesken;
    • han ramlet i sjøen;
    • huset holdt på å ramle sammen
  3. komme brått og uventet eller planløst
    Eksempel
    • ordene ramlet ut av henne

Faste uttrykk

  • tomme tønner ramler mest
    de som kan og vet minst, er ofte de mest høyrøstede

ramling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. bråk, kraftig dur
    Eksempel
    • høre ramlingen fra et tog
  2. det å ramle
    Eksempel
    • ramling på isen

tomme tønner ramler mest

Betydning og bruk

de som kan og vet minst, er ofte de mest høyrøstede;

rammel

substantiv intetkjønn

Opphav

av ramle

Betydning og bruk

larm, bråk;

falleferdig

adjektiv

Betydning og bruk

nær ved å ramle sammen;
Eksempel
  • et falleferdig hus

kante

verb

Opphav

av kant (1

Betydning og bruk

  1. velte, ramle over ende
    Eksempel
    • syklisten ble lettere skadet etter at hun kantet
  2. sette kant på
    Eksempel
    • kjolen var kantet med fløyel
  3. danne kant rundt
    Eksempel
    • veien er kantet med lønnetrær

gå i bakken

Betydning og bruk

ramle, falle i bakken (2;
Se: bakke
Eksempel
  • gå i bakken med et smell;
  • syklisten gikk i bakken

skramle

verb

Opphav

laget etter skrumle

Betydning og bruk

Eksempel
  • vognene skramlet over brusteinene;
  • skramle med kopper og kar

dratte

verb

Opphav

norrønt dratta ‘gå tungt og langsomt’

Betydning og bruk

ramle (brått)
Eksempel
  • dratte ned;
  • komme drattende

dette 2

verb

Opphav

norrønt detta

Betydning og bruk

  1. falle;
    ramle
    Eksempel
    • dette på baken;
    • dette over ende
  2. komme brått eller planløst
    Eksempel
    • dette borti en butikk;
    • ordene datt ut av henne

Faste uttrykk

  • dette av lasset
    også: ikke greie å holde følge, bli etter
  • dette fra hverandre
    falle fra hverandre;
    gå sund
    • kjøttet datt fra hverandre på gaffelen