Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

påstand

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

noe som blir påstått, postulat
Eksempel
- påstand stod mot påstand
krav fra part i rettssak
Eksempel
- forsvareren nedla påstand om frifinnelse

Artikkelside

perfid

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

troløs og falsk
Eksempel
- en perfid person
bevisst forvrengt;
ondskapsfull
Eksempel
- en perfid påstand

Artikkelside

polemisere

verb

Betydning og bruk

drive polemikk

Eksempel

polemisere mot en påstand

Artikkelside

motsigelsesprinsipp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i filosofi og logikk: grunnleggende logisk tanke om at en påstand og dens negasjon ikke kan være sanne samtidig;

kontradiksjonsprinsipp

Artikkelside

motbevis

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bevis (1) som avkrefter en påstand

Eksempel

det fins ikke noe motbevis

Artikkelside

mortifisere

verb

Opphav

fra latin , av mors, genitiv mortis, ‘død’ og facere ‘gjøre’

Betydning og bruk

dømme et dokument eller en påstand ugyldig eller satt ut av kraft

Eksempel

mortifisere et gjeldsbrev som har kommet bort;
mortifisere ærekrenkende beskyldninger

Artikkelside

mortifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør mortifisere

Betydning og bruk

erklæring ved dom om at et dokument eller en påstand er ugyldig eller satt ut av kraft

Artikkelside

tykk, tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þykkr, þjukkr i betydning 3 etter engelsk

Betydning og bruk

om gjenstand, legeme og lignende: stor, solid, omfangsrik;
fet, diger;
tett
Eksempel
- en tjukk mur, bok, mann;
- et tjukt teppe;
- et tjukt lag maling
tett;
om væske, masse: seigtflytende
Eksempel
- tjukk olje;
- blod er tjukkere enn vann – slektskap betyr mer enn vennskap;
- tåka ligger tjukk som en graut;
- tjukt av folk;
- midt i tjukke byen – der bebyggelsen og befolkningen er tettest;
- være tjukk i målet – snakke med utydelig, grøtet stemme
om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv eller dum for å tro på
Eksempel
- nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

ha tjukk hud
være hardhudet
holde sammen i tjukt og tynt
hjelpe og støtte hverandre uten forbehold
tjukk i huet
dum (1)
tjukk luft
innestengt, kvalm luft

Artikkelside

modus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘mål, måte’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: verbalkategori som markerer hva taleren mener om det som blir sagt, om det skal tolkes som en påstand, et ønske eller et påbud
Eksempel
- moderne norsk har to modi, indikativ og imperativ
om elektroniske apparater: innstilling (1), funksjon (4)
mental tilstand
Eksempel
- jeg må gå inn i en modus der jeg klarer å slappe av

Artikkelside

lettbeint, lettbent

adjektiv

Betydning og bruk

som er lett på foten
i overført betydning: overflatisk
Eksempel
- en lettbeint påstand;
- lettbeint underholdning

Artikkelside

Nynorskordboka 62 oppslagsord

påstand

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

noko som blir påstått, utsegn som det ikkje er ført prov for, postulat;

i jus: krav (

Døme

påstand står mot påstand;
aktor la ned påstand om ti års fengsel

Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
- leggje duk på bordet;
- leggje barna til faste tider;
- han legg handa mot armlenet
setje frå seg;
plassere i ein viss orden
Døme
- leggje bandasje på såret;
- leggje kabal;
- høna legg egg kvar dag;
- ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
- leggje fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
- leggje veg gjennom dalen;
- leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
- dei legg planar;
- leggje vin
ta vegen, fare;
styre, stemne
Døme
- leggje av stad;
- leggje på sprang;
- skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
- leggje skatt på utbytte;
- dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
- dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
- halde att;
  spare
  legg av eit brød til meg!
- kvitte seg med
  leggje av uvanane
leggje bak seg
- forlate, passere
  leggje fleire mil bak seg;
  leggje fjella bak seg
- gjere seg ferdig med
  prøve å leggje det vonde bak seg;
  dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
- setje bort;
  plassere
  dei la frå seg reiskapen
- bli ferdig med;
  gløyme
  leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
- kome med innvendingar
  det var ikkje råd å leggje imot
- gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd;
leggje opp (1)
leggje inn
- setje inn;
  installere (1)
  leggje inn alarm i huset
- plassere i eller innanfor noko
  han la inn snus;
  ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
  dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
- gje beskjed om;
  melde
  han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
- få til å liggje nede;
  plassere
  leggje ned ein krans;
  leggje ned ein kabel
- gje opp, slutte med
  leggje ned skulen;
  dei la ned drifta
- hermetisere
  leggje ned frukt
- setje fram, hevde
  leggje ned veto;
  aktor la ned påstand om ti års fengsel
- utføre, gjere
  leggje ned arbeid;
  dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til;
byrje med;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
- særleg i idrett: slutte
  han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
- lage masker når ein strikkar eller heklar
  ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større;
auke
leggje på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
- prøve å få tak i
  han legg seg etter kvinnfolka
- prøve å lære seg
  dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
- bli liggjande til sengs
- skaffe seg
  leggje seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
- innta ei liggjande stilling;
  gå til sengs
  leggje seg for å sove;
  ho legg seg sjuk i fire dagar;
  leggje seg inn på sjukehus;
  hunden la seg på golvet
- bli liggjande
  isen legg seg på fjorden;
  snøen har lagt seg på vegane;
  wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
- stilne, spakne
  applausen legg seg;
  stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
- starte ei reise
  leggje ut på ein ekspedisjon;
  dei spurde om vêret før dei la ut
- betale for
  eg kan leggje ut for deg
- setje ut;
  plassere
  leggje ut mat til måkene
- gjere tilgjengeleg
  leggje ut billettar for sal;
  avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna;
jamfør vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med

Artikkelside

perfid

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

trulaus og falsk
Døme
- ein perfid person
medvite forvrengd;
vondskapsfull
Døme
- ein perfid påstand

Artikkelside

mortifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør mortifisere

Tyding og bruk

fråsegn ved dom om at eit dokument eller ein påstand er ugyldig eller sett ut av kraft

Artikkelside

motseiingsprinsipp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i filosofi og logikk: grunnleggjande logisk tanke om at ein påstand og negasjonen av han ikkje kan vere sanne samstundes;

kontradiksjonsprinsipp

Artikkelside

mortifisere

mortifisera

verb

Opphav

frå latin, av mors, genitiv mortis, ‘død’ og facere ‘gjere’

Tyding og bruk

døme eit dokument eller ein påstand ugyldig eller sett ut av kraft

Døme

mortifisere eit gjeldsbrev som har kome bort;
mortifisere ærekrenkjande skuldingar

Artikkelside

modus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘mål, måte’

Tyding og bruk

i språkvitskap: verbalkategori som uttrykkjer kva talaren meiner om det som blir sagt, om det skal tolkast som ein påstand, eit ynske eller eit påbod
Døme
- moderne norsk har to modi, indikativ og imperativ
om elektroniske apparat: innstilling (1), funksjon (4)
mental tilstand
Døme
- eg må vere i rett modus før kampen tek til