Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

påkalle

påkalla

verb

Tyding og bruk

kalle på, rope på;
be om
Døme
  • påkalle Herren;
  • påkalle hjelp
Artikkelside

ohoi

interjeksjon

Opphav

av engelsk ohoy

Tyding og bruk

brukt i tilrop for å påkalle merksemd eller for å halde takta i eit arbeid, særleg til sjøs
Døme
  • skip ohoi!
  • hiv ohoi!
Artikkelside

mane

mana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av mellomnorsk mana; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. påverke, oppmode, formane, eggje
    Døme
    • mane nokon til ettertanke
    • brukt som adjektiv:
      • ei manande tale
  2. bruke makt på ved hjelp av magiske, kraftfylte formlar eller teikn;
    påkalle, kalle (fram);
    Døme
    • mane fram gode minne;
    • mane bort vonde ånder
Artikkelside

klokkestreng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: streng til å dra i for å få ei dørklokke til å ringje, brukt til å påkalle nokon
  2. brodert dekorativ tøyremse som minner om klokkestreng (1)

Faste uttrykk

  • hengje i klokkestrengen
    passe tida, ha det travelt
Artikkelside

åkalle

åkalla

verb

Opphav

av å (3

Tyding og bruk

Artikkelside

satan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå hebraisk ‘fiende’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • påkalle Satan;
    • vere i Satans makt
    • i eid:
      • gje deg no, for satan;
      • kva satan vil du her ?
  2. Døme
    • han er ein satan til å lure folk
Artikkelside