Avansert søk

34 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

problem

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra gresk proballein ‘framkaste, forelegge’

Betydning og bruk

vanskelighet som det krever en målrettet innsats for å overvinne;
uløst oppgave, vanskelig spørsmål
Eksempel
  • løse et problem;
  • skape problemer;
  • ha økonomiske problemer;
  • ha problemer med å lære matematikk

Nynorskordboka 33 oppslagsord

problem

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå gresk proballein ‘kaste, leggje fram’

Tyding og bruk

vanske som det krev ein målretta innsats for å overvinne;
uløyst oppgåve, vanskeleg spørsmål
Døme
  • løyse eit problem;
  • ha psykiske problem;
  • dei har store problem med å få endane til å møtast

patentløysing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

enkel og grei løysing
Døme
  • det finst ikkje noka patentløysing på problema i landet

presse på

Tyding og bruk

drive opp farta eller intensiteten;
Sjå: presse
Døme
  • problema pressar på

presse 2

pressa

verb

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin pressare ‘trykkje’

Tyding og bruk

  1. leggje trykk på;
    trykkje, klemme
    Døme
    • presse safta av ein appelsin
  2. bruke hjelpemiddel til å gjere flat og tørr
    Døme
    • presse planter;
    • han pressar buksene sine
  3. tvinge, drive
    Døme
    • han vart pressa til å gjere det;
    • presse seg inn på bussen;
    • bli pressa i grøfta av ein møtande bil;
    • presse motparten over på defensiven;
    • heimelaget vart hardt pressa mot slutten av kampen;
    • presse prisane ned
    • brukt som adjektiv:
      • kjenne seg pressa;
      • vere i ein pressa situasjon
  4. utnytte for sterkt;
    prøve å tvinge
    Døme
    • presse motoren
  5. tvinge til seg noko
    Døme
    • presse pengar av nokon

Faste uttrykk

  • presse gjennom
    få gjennomført trass motstand
    • presse gjennom eit framlegg
  • presse på
    drive opp farta eller intensiteten
    • problema pressar på
  • presse sitronen
    få mest mogleg ut av noko

overvinne

overvinna

verb

Tyding og bruk

få bukt med, kome over, meistre;
vinne over, sigre over
Døme
  • vanskar er til for å overvinnast;
  • han overvann kreftsjukdomen;
  • problema er overvunne
  • brukt som adjektiv:
    • ein overvunnen fiende

hovudtyngd, hovudtyngde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. største tyngd, vekt;
    Døme
    • talaren la hovudtyngda på dei sosiale problema
  2. Døme
    • hovudtyngda av folket bur i byar og tettstader

lukke 3

lukka

verb

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt lykja og norrønt lúka

Tyding og bruk

  1. late att;
    ha att;
    motsett opne (1)
    Døme
    • lukke att vindauget;
    • kan du lukke døra etter deg?
    • han lukka pc-en for dagen
  2. Døme
    • dei fleste butikkane i senteret lukkar klokka 18
  3. brukt som adjektiv: stengt
    Døme
    • eit lukka vindauge;
    • saka vart drøfta i eit lukka møte;
    • han er ein heller lukka person;
    • ho er medlem i ei lukka foreining

Faste uttrykk

  • for lukka dører
    utan tilgjenge for publikum
    • møtet gjekk for lukka dører
  • lukka andlet
    andlet som ikkje røper noko;
    mørkt eller uttrykkslaust andlet
  • lukka avdeling
    del av psykiatrisk sjukehus der dørene er låste, slik at pasientane ikkje kan gå ut utan tilsyn
  • lukka bil
    bil med fast tak;
    til skilnad frå kabriolet (1)
  • lukka land
    • land ein ikkje fritt kan reise til
    • fagområde ein ikkje skjøner
      • moderne målarkunst er eit lukka land for meg
  • lukka studium
    studium med avgrensa opptak
  • lukke auga for
    låst som ein ikkje ser eller ansar (noko);
    late att auga for
    • lukke auga for problema
  • lukke munnen på
    få til å teie
    • resultata lukka munnen på kritikarane
  • lukke opp
    late opp;
    opne
    • lukke opp grinda
  • lukke øyra for
    låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
    • dei lukka øyra for alle åtvaringar

innskrenka

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han hadde ei innskrenka oppfatning av problema
  2. som har små evner
    Døme
    • ho var litt innskrenka

innstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å stille inn eller bli innstilt;
    det å vere innstilt på ein viss måte
    Døme
    • innstillinga av apparatet var vanskeleg;
    • endre innstillingane på mobilen
  2. Døme
    • ha rett innstilling til problema;
    • ho har ei liberal innstilling
  3. formelt framlegg;
    Døme
    • etter innstilling frå regjeringa;
    • komiteen har levert innstillinga si
  4. Døme
    • innstilling av drifta på fabrikken

kople ut

Tyding og bruk

Sjå: kople
  1. setje ut av funksjon;
    slå av
    Døme
    • kople ut straumen
  2. slutte å tenkje på
    Døme
    • no må du prøve å kople ut problema